I disse dager lanserer NorgesGruppen for første gang magasinet «Matnyttig». Magasinet kommer i stedet for vårt årsmagasin, og blir distribuert gjennom Dagligvarehandelen, Morgenbladet, Nationen og Aftenposten.
Klikk her for å lese Magasinet.
Hvis alle gode krefter drar i samme retning, kan vi kanskje nå FNs mål om å halvere matsvinnet i verden i løpet av de neste 15 årene. Tidligere konsernsjef i NorgesGruppen, Sverre Leiro, var en av dem som tidlig var bekymret for det økende matsvinnet, og som ville gjøre noe med det. Han involverte NHO Mat og Drikke, og i 2009 ble prosjektet «ForMat» etablert og senere Matvett. Med dette tok bransjen et proaktivt ansvar, og per i dag bidrar 32 matindustribedrifter til finansieringen av Matvett gjennom et frivillig vederlag.
Målet for prosjektet var å bidra til å senke matsvinnet med 25 prosent innen utløpet av 2015. Utviklingen i matsvinnet fra 2010–2015 blir presentert i ForMats sluttrapport til høsten. Det vil bli satt nye reduksjonsmål i forbindelse med at myndighetene og matbransjen samarbeider om en avtale om matsvinn, som skal ferdigstilles i løpet av 2016.
Analyser av avfall
Østfoldforskning ble tidlig koblet på for å hente inn og analysere relevante data. Frem til i dag har de utført en rekke undersøkelser og analyser, både i egen regi og sammen med Nofima, SIFO og Mepex. Blant disse er plukkanalyser der utvalgte husholdningers avfall har blitt analysert for å sjekke hva som egentlig kastes. Spørreundersøkelser viser at det ofte er stort sprik mellom hva folk sier at de kaster, og hva de faktisk kaster. Vi kaster mye mer enn hva vi gir uttrykk for. Produktgruppene som ligger på kastetoppen, er brød, frukt og grønt, meieriprodukter, fersk fisk og kjøtt- og gryteretter
samt tallerkenrester.
Bakgrunn
Matavfall kan behandles
NorgesGruppen tar matsvinn alvorlig og gjør tiltak for å redusere det. Selskapets miljøfagsjef, Halvard Hauer, ser en del utfordringer, men ser samtidig gode måter å behandle matavfallet på:
1. Det viktigste er å selge så mye som mulig av maten i butikk og bruke maten man har i kjøleskapet.
2. Mye mat kan også gis bort til veldedighet, og NorgesGruppen har blant annet vært en aktiv pådriver for etableringen av Matsentralen i Oslo, for å sikre at mer mat utnyttes på denne måten.
3. En stor andel av overskuddsbrødet sendes til dyrefôrprodusenter, som bruker det til grisefôr. Dyr skal ikke spise dyr, så kylling, fisk og kjøtt går aldri til fôrprodusenter.
4. Matavfall kan også sendes til biogassanlegg, som omdanner matavfall til biogass for buss og lastebiler og til kunstgjødsel for gjødsling av jorder. 80 prosent av matavfallet fra butikk og ASKO-lagrene leveres til biogass- og kunstgjødselanlegg.
– Det er kjempeviktig å jobbe med forbrukerne for å redusere matsvinn ettersom størstedelen av matsvinnet oppstår her, men mye kan fremdeles gjøres i butikkene, sier Hauer.
– Kiwis 1-for-1-kampanje, som er en reaksjon på 3 for 2-kampanjene, har fungert veldig godt og bidratt til å bevisstgjøre forbrukerne til å ikke handle mer enn de bruker. De forskjellige kjedenes løsning med nedprising av varer med kort holdbarhet er også et godt eksempel på hvordan vi kan minske matsvinnet fra butikk, sier Halvard Hauer.