Bildet: Randi Flesland, Direktør, Forbrukerrådet, Wasim Zahid, Lege ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Yngve Ekern, Frilans matjournalist og matblogger.
NorgesGruppen har for første gang lansert magasinet «Matnyttig». Magasinet kommer i stedet for vårt årsmagasin, og har blitt distribuert gjennom Dagligvarehandelen, Morgenbladet, Nationen og Aftenposten.
Klikk her for å lese Magasinet.
Hvem har hovedansvaret for folkehelsen?
Wasim: Hovedansvaret for helsen ligger hos forbrukeren, og ansvaret for barnas helse er det vi foreldre som har. Staten og helsemyndighetene har også ansvar, både med tanke på forebygging og behandling av sykdom. Når det gjelder dagligvarebransjen, har de mye makt når det kommer til folkehelse, og med makt følger det et moralsk ansvar. I denne sammenheng – ansvar for å påvirke folkehelsen i positiv retning.
Yngve: Jeg er opptatt av at forbrukerne skjønner at de har valgmuligheter. Noen klager over utvalget i butikken, men de som har dårligst vareutvalg, har hele 4000 produkter å velge i. Likevel utgjør 80 prosent av det folk kjøper, bare 20 prosent av utvalget. Hvis du ikke klarer å lage sunn, god og billig mat av det som finnes i norske butikker, er det deg det er noe galt med. Når det er sagt, må også dagligvarebransjen ta ansvar. Jeg er særlig skeptisk til den polariseringen vi ser i dag, hvor de med god råd og kunnskap velger sunn, kortreist og økologisk mat, mens andre spiser mer og mer «dritt», hvis jeg kan si det slik. Før spiste «alle», uavhengig av om du var arbeider eller funksjonær, det Ingrid Espelid laget på tv – sunn og god mat.
Randi: Forbrukerne har helt klart ansvaret i ytterste konsekvens, men de skal oppleve at de kan velge i tråd med de internasjonale forbrukerrettighetene. Disse handler om retten til informasjon, retten til trygge og sunne produkter, retten til å velge og retten til å bli hørt. Her har kjedene, og særlig NorgesGruppen som største dagligvarekjede, et stort ansvar. De har en enorm innkjøpsmakt som de kan bruke overfor leverandørene med tanke på hva som kommer inn i hyllene, hvor i butikken varene plasseres, og hvordan varene ser ut. Alt dette er med på å påvirke hva vi handler.
Hva kan dagligvarebransjen gjøre for folkehelsen?
Wasim: Inspirert av en rapport fra jordbruksdepartementet i USA foreslår jeg at butikken gjøres til et slags «klasserom». Jeg tenker da på muligheten for å arrangere kokkekurs eller drive opplysningsarbeid, for eksempel ved å invitere ernæringsfysiologer til butikkene for å snakke med kundene om sunne valg. Et annet tiltak er å sende ansatte på opplæring slik at de lærer mer om mat, og kan veilede kundene, ikke bare fortelle folk hvor varene ligger. Et tredje tiltak er å innføre spesialformede handlevogner med adskilte rom for ulike typer varer, med størst plass for det sunne. Rommene kan ha farger som går igjen i butikklokalet.
Yngve: Jeg mener dagligvarebransjen kan ta flere grep, for eksempel kan de ta ansvar for det som skjer ved kassaapparatet. Her kommer gjerne sannhetens øyeblikk, og det ser ikke så lyst ut med tanke på eksponering av usunne varer. En annen ting er at dagligvarebransjen kan bli bedre til å snakke om konsekvensene av å spise usunn mat. De kan rett og slett drive mer opplysningsarbeid, snakke om hva vi bør spise, hva vi trenger av næring og kalorier osv. Hva om de ansatte, for eksempel ungdom som har deltids- eller sommerjobb, går med t-skjorter med påskriften «Spør meg om mat og helse». Det tror jeg hadde vært kjempebra, også for ungdommen selv. Det ville gitt dem økt kunnskap om mat, og jeg tror en slik ordning vil føre til at de har det mer moro på jobben.
Randi: Jeg vil utfordre dagligvarebransjen på hylleplassering. Den sunne maten bør få den beste plassen, særlig med tanke på barn. «Snurre Sprett»-produkter og sukkerholdige varer i masehøyde er ikke bra. Merking av mat er også svært viktig for at vi skal kunne ta de rette valgene. Vi i Forbrukerrådet er opptatt av å få en slutt på det vi kaller sunnvasking. Det vil si at bare det positive ved en vare blir kommunisert. Et eksempel: på forsiden av en frokostblanding står det at den inneholder 40 prosent fiber, men det står ikke noe om alt sukkeret den også inneholder. Dette er villedende merking. Her mener jeg kjedene må tvinge leverandørene til både positiv og negativ merking på forsiden av varene. Sannheten må komme rett i blikket på oss, for bare én av tre snur pakken og leser på baksiden. En annen ting er jo at vi må ha med lupe for å kunne lese hva som står der.
Hvorfor trenger forbrukerne hjelp til å ta riktige valg i butikken?
Randi: Vi vet at de fleste handler uten handlelapp, det vil si at butikken er handlelisten vår, og det gjør at vi blir veldig påvirket av hvordan varer er satt opp, og hvor de befinner seg. Når det i tillegg er slik at vi ofte kommer sultne og slitne i butikken, og handler flere dager i uka, ja da blir vi lett påvirket av varenes plassering. Her mener jeg dagligvarebransjen må ta et samfunnsansvar.
Wasim: Dette er jeg enig i. Selv jeg som er helsebevisst, kjøper ofte en sjokolade hvis den ligger ved kassen og jeg er sulten. Skal det ligge søtsaker der, kan det være små porsjoner. Ofte er en liten bit nok, i alle fall for meg.
Har dere forslag til konkrete tiltak for sunnere valg?
Randi: Kundekort som gir rabatt på sunne varer, kan kanskje være noe? Jeg synes for øvrig dagligvarebransjen bør ta større ansvar for å få inn sunn mat på bensinstasjoner.
Wasim: En mulighet kan være å innføre bonus-system på for eksempel salat-lunsjer, jeg tenker på dem du blander selv i butikken. Kjøp fem, få den siste gratis. Kunne det være noe?
Yngve: Snur vi på det, sier jeg bort med tilbud knyttet til boller og skolebrød,
særlig i den tiden skolen har storefri.
Forbud, er det en vei å gå?
Randi, Wasim og Yngve: Dagligvarebransjen kan ikke og bør ikke bli overformyndere. De kan ikke forby folk å kjøpe sukkerholdige varer, men de kan la være å plassere sukkerholdige produkter rundt kassa, og godteri-kampanjen vi opplevde i forbindelse med påske, var ikke bra for noen. Her var det bare tapere.
Wasim: Det jeg så i forbindelse med denne kampanjen, var salg av enorme mengder godteri. Særlig barn og ungdom fylte opp godteposene. Plutselig fikk de to kilo godteri for «ingenting». På lang sikt har selvsagt ikke en slik enkeltstående kampanje noen stor betydning, men de som spiste alt godteriet, hadde ikke, der og da, godt av det. Dessuten opplevde vi jo at folk ble sure da de kom til butikken og så at det var tomt, eller som jeg selv opplevde – at barna mine syntes det var vanskelig å forstå hvorfor ikke også de kunne kjøpe masse godt, når alle andre gjorde det. Det blir lett konflikt mellom voksne og barna av slikt.
Gjør dagligvarebransjen noe bra?
Randi, med Wasim og Yngve på lag: De skal ha skryt for å promotere frukt og grønnsaker. Når dette i større grad flyttes i front når vi kommer inn, er det et skritt i riktig retning og et godt tiltak for sunnere valg hos forbrukerne.
Noen trender butikken må være oppmerksom på?
Randi: Vi ser en trend der unge har mer kunnskap om og er mer opptatt av sunne matvarer enn generasjonen før dem. Jeg tror de butikkene som vil overleve på lengre sikt, er de som møter denne trenden. Eksisterende kjeder som forblir konservative og ikke følger med, vil tape terreng og i større grad oppleve konkurranse fra nettbutikker som selger norske og internasjonale varer.
Lokalmat blir sett på som et gode, hva kan kjedene gjøre for å øke tilfanget?
Yngve: Hva med å gjøre som Rimi i Riga? Her hadde de blant annet et eget bakeri, og egen fjørfedisk i tillegg, altså butikk i butikken.
Randi: Vi har eksempler på dette her i Norge også, blant annet kjenner jeg til at en dagligvarebutikk i Østfold hadde invitert inn en lokal slakter. Dette er et veldig godt eksempel på hvordan lokal, kortreist mat kan slippe inn i dagligvarebutikken.
Hva kan myndighetene gjøre for en bedre folkehelse?
Randi: De kan kreve enklere merking av mat. De kan få brusautomatene ut fra skolen og stille strengere krav til markedsføring rettet mot barn og unge. Bruke moms som et verktøy: lavere moms på det sunne og motsatt høyere moms på det usunne. Når dette er sagt, kan ikke alt styres med lover og regler og derfor må kjedene ta ansvar.
Hva kan dere i kraft av deres posisjoner gjøre?
Yngve: Min drivkraft er å misjonere for bedre mat, bedre landbruk og bedre dyrevelferd. Jeg kan også bruke rollen min til å «roe» enkelte litt ned med tanke på dietter og intoleranser. I dag er det mange som hevder at de ikke tåler ulike matvarer, men mange av disse er innbilt syke.
Randi: Vi jobber for å påvirke alle veier, alt fra myndighetene til dagligvarekjedene og forbrukerne. Vi samarbeider med tilsynene, for eksempel Mattilsynet. Ellers er vi veldig positive til folkeopplysning fra alle aktørene. Med god og fersk informasjon får forbrukerne kunnskap til å ta gode valg.
Wasim: Min rolle generelt er å drive folkeopplysning og tilgjengeliggjøre kunnskap. I jobben min skal jeg veilede pasientene, én til én. Ellers er jeg opptatt av at leger og annet helsepersonell har et ansvar for å spre kunnskap og drive folkeopplysning. Dette kan de blant annet gjøre gjennom opplysningsarbeid på sykehusenes nettsider.