NorgesGruppen ønsker økt åpenhet om dagligvarebransjen og har forståelse for at NRK Brennpunkt setter et kritisk søkelys på bransjen. Dessverre er dokumentaren et lite nyansert bidrag til debatten. Programmet baseres dels på gamle kilder og på påstander som ikke kan dokumenteres. Klikk her for å lese pressemelding.
Spørsmål du lurer på
Spørsmål 1: NRK Brennpunkt siterer en produsent som hevder at «Den som betaler mest får mest plass. Betaler du mye kan du kjøpe vekk de andre.» Er dette riktig?
Svar: Dette er ikke riktig. Konkurransetilsynet har tidligere hatt en kritisk gjennomgang av våre prosesser og konkluderte med at det ikke var grunnlag for å gi støtte til kritikerne. Alle våre største avtaler har de siste årene blitt oversendt Konkurransetilsynet.
Spørsmål 2: DLF-rapporten hevder at profilhusenes marginer har økt mye. Hva har NorgesGruppen å si til dette?
Svar: Rapporten er ikke representativ for NorgesGruppen og har metodiske svakheter. Videre har både Konkurransetilsynet og to offentlige utvalg tidligere sett på samme problematikk. Ingen av utredningene har avdekket at handelen er ineffektiv og at marginene er for høye. Dagligvarebransjen er preget av lave marginer. For å sikre lavest mulig priser ut til forbruker, forhandler NorgesGruppen årlig med de største leverandørene. Matprisene tilpasses videre konkurransesituasjonen i markedet og varierer også med de ulike sesongene. Tall fra SSB viser at matvareprisene har steget mindre enn andre varer i samfunnet. Dette skyldes sterk konkurranse og effektivisering i hele bransjen. Få mer informasjon om marginer og priser i norske dagligvare her.
Spørsmål 3: Hvorfor er NorgesGruppen imot en ny dagligvarelov, en lov om god handelsskikk?
Svar: Vi er for ordnede forhold mellom handelen og leverandørene og mener det er viktig å kjempe for at maktbalansen mellom leverandører og handel opprettholdes. NorgesGruppen har gitt innspill til arbeidet med et styrket lovverk og en tvisteløsning knyttet til utfordringer som matkjedeutvalget påpekte.
Spørsmål 4: NRK Brennpunkt viser at kylling sprøytes med saltlake. Selger NorgesGruppen produkter med saltlake?
Svar: All fersk kyllingfilet vi selger er uten saltlake. NorgesGruppen besluttet dessuten i 2014 å slutte å selge kjøttdeiger tilsatt salt og vann. First Price frossen kyllingfilet inneholder 10 prosent vann og 2 prosent salt for at kjøttet ikke skal bli tørt ved tilberedning.
Spørsmål 5: NRK Brennpunkt viser et innslag der det kastes store mengder sjokolade. Er dette vanlig rutine i NorgesGruppen?
Svar: Vi beklager at vi høsten 2013 kastet store mengder sjokolade. Vi har et bevisst forhold til å redusere mengden mat som kastes i butikkene. Innslaget på NRK Brennpunkt er et eksempel på en situasjon som vi burde ha funnet en annen løsning på. Det ble kjøpt for mye og solgt for lite av det aktuelle produktet. Butikkene våre jobber kontinuerlig med å ha riktig mengde og utvalg varer tilgjengelig i forhold til etterspørselen. Vi reduserer mengden mat som kastes ved nedprising av mat med kort gjenværende holdbarhet, opplysningskampanjer til forbruker og støtte til Matsentralen i Oslo. Mat som ikke kan spises, blir i hovedsak omdannet til biogass.
Spørsmål 6: Hvorfor koster mat mer i Norge enn i våre naboland?
Svar: I følge Norsk Institutt for Landbruksforskning skyldes det en blanding av landbrukspolitikk, ulik geografisk struktur og et høyere kostnads- og avgiftsnivå generelt.
Spørsmål 7: Kunne matvareutvalget i butikkene vært bedre?
Svar: I løpet av de siste årene har vi fått langt flere produkter i butikkene, spesielt ferskvarer, fisk og lokalmat. Fra 2008 til 2013 har vareutvalget økt med 38 prosent i Kiwi og 56 prosent i Meny. Du som forbruker har gode valgmuligheter innenfor de aller fleste varegrupper. NorgesGruppen ønsker imidlertid alltid flere leverandører for å gi forbruker størst mulig valgfrihet. Hvert år tar vi inn mer enn 1 500 nye produkter.
Spørsmål 8: Tar NorgesGruppen inn varer fra mindre leverandører i butikkene?
Svar: Ja, vi ønsker flere og ikke færre leverandører. Målet vårt er å tilby det beste fra alle kanter av landet. 400 lokalmatleverandører er nå å finne i Meny-Ultra og ytterligere 200 i andre kjeder som Joker, Spar og Nærbutikken. Vi selger stadig mer lokalmat. Fra 2013 til 2014 var prosentvis vekst på hele 23 prosent.
Spørsmål 9: Hva er leverandørforhandlinger og hvordan foregår disse?
Svar: Av cirka 1 000 leverandører forhandler vi med de 140 største. Målet er å kjøpe inn riktige varer til lavest mulig pris, slik at vi står best mulig rustet til kampen om kundene. Ifølge uavhengige eksperter er forhandlinger en forutsetning for å sikre lave priser, godt vareutvalg og flere leverandører. Vi skal være redelige, oppføre oss skikkelig, behandle alle med respekt og forhandle godt for å få ned prisene.
Spørsmål 10: Får NorgesGruppen rabatter fra leverandørene? Kommer dette meg som kunde til gode?
Svar: Ja, alle rabatter vi forhandler frem kommer deg som forbruker til gode. For å sikre lavest mulig pris ut til kundene, forhandler vi rabatter og bonuser. Dette er vanlig praksis i all varehandel.
Spørsmål 11: Hva er joint marketing?
Svar: Joint marketing innebærer at leverandør og kjede går sammen om markedsføringsaktiviteter med den hensikt å selge mer av leverandørens vare. Eksempler på dette er eksponering i kundeaviser kombinert med prisnedsettelse.