Derfor koster maten det den gjør

Derfor koster maten det den gjør

Hvilken pris en butikk selger en vare for avhenger av mange ulike faktorer, som kvalitet, tilgang på råvarer, innkjøpspris og konkurransesituasjon.
03. mars 2015

NorgesGruppens butikker tilbyr produkter i laveste priskategori, men også premiummerker for de kvalitetsbevisste kundene. Både kvalitet, innkjøpspris, emballasjekostnader, distribusjon, råvaretilgang og konkurransesituasjon har noe å si for hvilken pris vi selger en vare for.

Klima- og værforhold i ulike deler av verden påvirker tilgangen til råvarer. Et eksempel er kaffebønner. I 2014 ble prisen på kaffe i en periode dyrere, fordi dårlige klimaforhold gjorde at det ble mindre kaffebønner til salgs. Et annet eksempel er svingninger i valuta. Dersom det norske kronen blir mindre verdt, koster det mer å kjøpe råvarer i utlandet. 

Utviklingen i råvarer, valuta og andre innsatsfaktorer overvåker vi kontinuerlig. Vi diskuterer dette i forhandlingene med våre leverandører. Dette gjøres for å etablere en forståelse for reell kostnadsutvikling og hvordan dette bør påvirke NorgesGruppens innkjøpspris. 

Markedskonkurranse
Du som kunde kan også oppleve større prisforskjeller på to nesten like produkter av samme merke. Et eksempel er Ajax med og uten sitron. Ajax med sitron koster mer enn vanlig Ajax. Dette skyldes markedskonkurranse. Dersom én dagligvareaktør setter ned priser på ett av produktene, følger ofte de andre aktørene etter. 

Ulike markeder
NorgesGruppen ønsker å tilby mest mulig variasjon og mangfold til forbrukere. Derfor har vi forskjellige dagligvarekjeder som både er konkurrenter, men som også opererer i litt ulike markeder. Kiwi er vår lavprisaktør og utfordreren i det norske dagligvaremarkedet. Kiwi skal gi forbrukerne det matvareutvalget de har behov for, men tilbyr også variasjon med omtrent 4 000 varelinjer i fast sortiment. Meny og EuroSpar er supermarkeder som skal gi forbruker kvalitet, utvalg og mulighet til å velge variert. En av våre største supermarkeder har så mye som 20 000 varelinjer. Spar, Joker og Nærbutikken har sin posisjon i nærhandelssegmentet. 

Mens lavprisaktører fokuserer på standardisering og å holde kostnadene nede, har supermarkeder høyere kostnader for eksempel i form av betjente ferskvaredisker, butikkbakerier, flere type produkter og gode kundeservice. Høyere kostnader må dekkes inn, og derfor ligger produktene ofte noe høyere i pris. 

Hvorfor koster mat mer i Norge enn i Sverige?
I følge Norsk Institutt for Landbruksforskning skyldes det en blanding av landbrukspolitikk, ulik geografisk struktur og et høyere kostnads- og avgiftsbilde generelt. Sammenligner man antall varelinjer vil man se at utvalget på er samme nivå, med et unntak for landbruksprodukter.  

Hva går pengene til?
Matvarebransjen er preget av lave marginer. Det innebærer at det er lite som skal til før man ikke klarer å tjene penger, hvis selskapet ikke selger mat i store volumer. Derfor kjempes det om bedre innkjøpsbetingelser fra leverandørene, for å stimulere konkurransen og sikre god konkurransekraft mot forbruker.

 

Innkjøp av varer er den største kostnaden for oss. I tillegg skal prisene dekke distribusjon, drift av lager og butikker, lønn, husleie og strøm. For hver hundrelapp sitter vi igjen med omtrent 2 kroner. Filmen er basert på et enkel og overordnet regnestykke for å gi deg som forbruker et innblikk i hva pengene våre går til.



Relaterte saker

KONTAKTPERSON

Ingrid Solberg Gundersen
Kommunikasjonssjef Konserninformasjon
97514495