– Her hører vi til

– Her hører vi til

To ganger har palestinske Osama Alnobani (36) og Rania Alyousef (33) måttet flykte fra alt de eier og har. Nå har de slått rot i Drammen. Her har de funnet trygghet og et godt liv med jobb, hus og venner for seg og de tre døtrene.
08. september 2017

Hva som har betydd mest for integreringen? Jobben på KIWI. Det å lære norsk er nøkkelen til å bli en del av det norske samfunnet, og arbeidslivet er den beste språkopplæringen du kan få, sier Osama, som i dag er assisterende butikksjef på KIWI XL Ligosenteret i Drammen, Norges største KIWI-butikk. Hvem ville trodd det da familien for noen år siden befant seg i en flyktningleir på grensen mellom Irak og Syria?

Det er ettermiddag hjemme hos Osama, Rania og døtrene Sidra (16), Linda (13) og Carla (4). Jentene driver med sitt inne i stua, på kjøkkenet samarbeider foreldrene om middagen. Mens kjøtt og grønnsaker freser i en stor gryte på komfyren, forteller de sin historie.

Kjærlighet ved første blikk
Foreldreløse Osama var 15 da han møtte Rania første gang hjemme hos familien hennes i Bagdad i Irak.

– For meg var det kjærlighet ved første blikk. Det fantes ingen annen, sier Osama og ser mot Rania.

Hun var 17 år, han 20 da de ga hverandre sitt ja. Året etter ble Sidra født. Tre år tidligere flyktet de hals over hode til Syria etter drapstrusler. Som statsløse palestinere var de ikke lenger ønsket i Irak, landet de begge var født og oppvokst i, og som besteforeldrene deres flyktet til da Israel ble opprettet i 1948. – Vi forlot alt. Min fars butikk der Osama jobbet, huset, tingene våre. I Syria begynte vi på nytt, jobbet hardt og klarte oss fint. Sidra fikk en lillesøster og alt var bra – helt til de syriske styresmaktene ba oss returnere til Irak, forteller Rania.

På grensen til Irak ble de nektet innreise. I over ett år bodde flere hundre palestinske familier i telt i en flyktningleir på grensen mellom Syria og Irak. Linda og Sidra var fire og sju år, varmen ekstrem og ressursene knappe. De så mennesker dø, familier som brant inne i teltene. Giftige slanger krøp inn og ut og foreldrene måtte sove på skift, to timer om gangen, alltid våke, alltid passe på jentene. Alltid redde. Rania drar hånden raskt over ansiktet. – Vi snakker nesten aldri om det, sier hun stille.

Vilje og innsats ga fast jobb
Minstejenta Carla kommer løpende, fyller kjøkkenet med hopp og sprett og sulten mage.

– Det lukter godt. Er det snart mat? Carla rekker knapt å høre svaret før hun fyker videre. Men hun har rett – det lukter herlig av krydder, kjøtt, fisk og grønnsaker.

De spiser og prater i vei på norsk og arabisk om hverandre. Da de kom til Norge i 2009, kunne de ikke ett ord norsk.

– Vi leste og pugget døgnet rundt. Hver gang vi ikke forsto, sa vi «Hva sa du nå?». Skal du lære, er det viktig å være nysgjerrig, sier ekteparet, som har jobbet hardt og målrettet for å integrere seg. Etter et snaut år fikk Osama ekstrajobb på KIWI. I dag er han assisterende butikksjef med mål om en dag å bli sjef i egen butikk.

Noen måneder etter at Osama fikk jobb, ble også Rania ansatt. I dag jobber begge på KIWI XL Ligosenteret. – Vi er 75 ansatte fra 24 nasjoner. Vi lærer mye av hverandre og har et inspirerende miljø, sier hun.

En trygg fremtid for barna  
Magene er mette, og ungene hjelper til med å rydde bordet. Slitne etter en hektisk arbeidsdag setter Osama og Rania seg i sofakroken med en kopp kaffe. Herfra har de panoramautsikt over Drammen, byen de har blitt så glad i. – Livet har vært hardt, men vi har klart oss bra, sier Rania og lener hodet mot Osamas skulder. – Ja, heldigvis, svarer han.

Leiligheten på Åssiden i Drammen er egentlig for liten for en familie på fem. Ungene maser om at de vil ha større plass, men Osama og Rania vil ikke flytte. – For oss representerer dette huset trygghet, frihet og troen på morgendagen.

– Som innvandrer må du være tålmodig, bygge stein på stein, lære språket og gjøre det du kan for å få jobb og nye venner. Ikke alle får jobb med én gang, men alle kan lære norsk og ta ansvar for egen situasjon. Vi har jobbet hardt fra første dag. For oss er det viktig at vi hele tiden har klart oss selv, at vi ikke har trengt å gå på NAV. Nå lærer vi barna å ta ansvar for eget liv. Det viktigste er at de aldri trenger å oppleve det vi har opplevd. Her har de mulighet til å skape seg et godt liv. Når alt kommer til alt, er det jo det alle foreldre ønsker for barna sine.

Se intervju med Rania og Osama på NorgesGruppens kanal på YouTube

Denne artikkelen er hentet fra magasinet Matnyttig som kan leses i sin helhet her.

Fakta

Osama og Rania

  • Osama Alnobani (36) og Rania Alyousef (33)
  • Kommer fra Palestina, bor i Drammen
  • Jobber på KIWI XL Ligosenteret
  • Har tre døtre: Sidra (16), Linda (13) og Carla (4)