Emballasje

Emballasje

Et av områdene NorgesGruppen har prioritert innen miljø, er å optimere bruken av emballasje. Blant våre viktigste mål i den forbindelse er å redusere mengden plast i våre butikker med 20 prosent innen 2025. En lang rekke tiltak har allerede ført til gode resultater.

Folk er opptatt av å redusere forbruket av emballasje, og spesielt plast. I en undersøkelse vi regelmessig gjennomfører blant våre kunder, viser at å «redusere plastemballasje på produkter hvor plast ikke er nødvendig for å bevare matkvaliteten» kommer  på andreplass over hva folk forventer av oss. Også det å «redusere miljøbelastningen i produksjon av produkter og emballasje» er blant de ti viktigste bærekraftfaktorene kundene våre trekker frem.

Svarene vi får, er i tråd med hva vi mener er ett av områdene hvor vi kan utgjøre en forskjell for å sikre en bærekraftig morgendag: Emballasje. Derfor vil vi stadig jobbe for å optimere vår produksjon og forbruk av emballasje. Omfattende tiltak for å kutte bruken av plast er et ansvar vi tar på alvor.

Dette handler ikke bare om oss, men om hele verdikjeden. Vi må samarbeide med leverandører for at de kan levere bærekraftig emballasje, og samtidig legge til rette for at kundene selv kan ta bærekraftige valg.

Innen 2025 skal ...

… egen bruk* av jomfruelig fossil plast reduseres med 20 %. 

... all ny plast være fullstendig resirkulerbar og bestå av minst 30 % resirkulert plast. 

PRIORITERTE TILTAKSOMRÅDER

  • Fjerne unødig emballasje
  • Finne alternativer til plast som lett havner i naturen
  • Gjøre all plast/emballasje lett å materialgjenvinne
  • Øke bruk av resirkulerte og fornybare råvarer
  • Hjelpe forbruker til riktig avfallshåndtering
  • Sikre god fyllingsgrad
  • Ikke bidra til utslipp av mikroplast

* EMV, egen industri, strategiske partnere, butikk og lager/distribusjon

Nedenfor har vi samlet noen eksempler på hva NorgesGruppen har gjort på veien mot mer bærekraftig emballasje de siste årene. Dette er ikke en uttømmende liste, men viser en bredde av tiltak. 

Redusert plast innen frukt og grønt

Ett av de mest omfattende prosjektene NorgesGruppen så langt har gjennomført for å kutte plastforbruk i våre butikker, er innen frukt og grønt. Gjennom dette prosjektet har målet vært å kutte vårt årlige plastforbruk med 400 tonn i frukt- og grønnsakskategorien. For å få til dette, måtte BAMA og NorgesGruppen samarbeide med en rekke produsenter og pakkhus over hele verden. Sammen med disse skulle vi vurdere all forbrukeremballasje på frukt og grønt; nærmere bestemt 30 produktgrupper og 400 varelinjer. Bare i Norge involverte plastsparingsprosjektet over 1 000 produsenter.

Prosjektet medførte at plast ble byttet med papp, helt eller delvis, som emballasje på en rekke frukt- og grønnsakprodukter i alle våre butikker. Etter drøye to år var prosjektmålet om 400 tonns plastbesparelse nådd – ja, besparelsen var på nesten det dobbelte. BANG resulterte per september 2020 i 735 tonn mindre plastemballasje på frukt og grønt siden 2018, og at all plasten som nå benyttes er gjenvinnbar. Det er også viktig å presisere at endringen har blitt gjennomført uten at det har gått på bekostning av produktenes kvalitet, holdbarhet eller svinn, som er det viktigste fra et klimahensyn.

Dette er et langt skritt på veien mot målet om 20 prosentredusert plastbruk innen 2025.

Ikke bare blåbær

Plastprosjektet har levert, og fortsetter å levere, mange eksempler på hvordan emballasjeforbedring på et enkelt produkt gir store bærekraftresultater. Et slikt eksempel er endringene som ble gjort på begrene med Cevita-blåbær. Den nye innpakningen på bærene har gått fra å være rund og i plast, til å bli firkantet og i papp. Dette reduserer plastforbruket, men gjør også at den nye pakningen er mer effektiv under frakt. Blåbær i papp har alene ført til 50 færre vogntog på veien i løpet av ett år. Resultatet er en plastmengde som er redusert med 94 prosent (63 tonn) og et klimaavtrykk som er redusert med 48 prosent (225 grams pappemballasje sammenlignet med 225 grams plastbeger). Som resultat av emballasjeforbedringen vant vår leverandør Bama ScanStar-prisen for emballasje i Skandinavia.

Eksempler på hvordan emballasjeforbedring på enkeltprodukter gir resultater 

 Avokado  

Avokado – 100 % pappemballasje: -81 tonn plast.

 Gulrøtter

Gulrøtter – pappbeger i stedet for plastbeger: -52 tonn plast.

 Jordbær   Jordbær – 100 % pappemballasje: - 164 tonn plast.
 Salat  Salat – pappbeger i stedet for plastbeger: - 48 tonn plast.
 Tomat  Tomat – pappbeger i stedet for plastbeger: - 37 tonn plast.
 Appelsin i nett  Øko-appelsin – nett som lages av eukalyptus og bøk: - 1,5 tonn plast.


Egne merkevarer går foran

NorgesGruppen har jobbet systematisk med egne merkevarer i arbeidet med å redusere plastemballasje. Et eksempel er hvordan vi har tatt i bruk kartong som emballasje på Eldorado Basmatiris og Jasminris. Tidligere ble risen emballert i plast, av en type som heller ikke egnet seg for gjenvinning.

Et annet eksempel er rengjøringsserien Unik RentHjem. Den ble lansert i 2019, og både i innpakning og innhold er det lagt vekt på miljøet, alle flaskene er for eksempel laget av resirkulert plast.

I tiden som kommer, vil vi jobbe videre for å optimere bruken av plastemballasje på stadig nye produktgrupper.  

200 færre lastebiler, 20 tonn mindre plast

NorgesGruppens egne First Price-produkter er populære, og kjøttdeig og karbonadedeig er blant bestselgerne gjennom flere år. Ideen fra en medarbeider om en ny vakuumpakning på disse to produktene, har resultert i mindre luft, mindre emballasje, og derfor flere pakker på hver lastebil.

Denne endringen betyr at det trengs rundt 200 færre lastebiler i året på å frakte de to produktene fra produsent til butikk (basert på 2019-salg). Antall paller blir halvert, fordi fyllingsgraden øker fra 36 prosent til 63 prosent på hver deig.

Den nye emballasjen til kjøttdeigen og karbonadedeigen til First Price veier tre gram mindre, og på grunn av det store volumet, betyr det faktisk 20 tonn redusert plast i året.

Vakuumpakket kjøttdeig benyttes flere steder i verden, men det er en nyhet at holdbarheten på produktet er like lang som ved tradisjonell emballasje.

Plast på avveie

Det er når plasten kommer på avveie at den virkelig blir et stort miljøproblem. I NorgesGruppen prioriterer vi derfor plastfrie alternativer,, i de kategoriene som lett havner i naturen. Ett eksempel er engangsartikler som bestikk, tallerkener og glass.

I 2021 ble engangsartikler i plast forbudt i Norge. I NorgesGruppen er vi glade for at vi innfridde dette kravet allerede i 2019. Som eksempel har MENY erstattet all engangsplast i sine butikker, og Unik – NorgesGruppens eget merke – har erstattet alt plastbestikk i dagligvare med bestikk i tre.

Endringer som dette sparer til sammen mange tonn plast hvert år, og er viktige bidrag på veien mot mindre plast i naturen.

Fra hermetikk til kartong

NorgesGruppens egne merkevarer utvikles og markedsføres av Unil, som har initiert flere prosjekter knyttet til miljøvennlig emballasjeoptimering. Fokus er å redusere miljøbelastningen fra produktene gjennom emballasjeoptimering som gir økt fyllingsgrad. Økt fyllingsgrad innebærer mindre forbruk av emballasje, men også bedre utnyttelse av transport og lagring av produkter.

Unil har gjennomført en kartlegging av fyllingsgraden på sitt sortiment opp mot gjennomsnittet i bransjen. Denne viser at Unil har en gjennomsnittlig fyllingsgrad på 52 prosent – seks prosent høyere enn gjennomsnittlig bransjestandard.

Fremover vil Unil øke fyllingsgraden på eksisterende portefølje, og arbeide for å optimere emballasjeløsninger på nylanseringer. Selskapet har derfor besluttet at det innen 2022 ikke lenger vil ha hermetikk blant sitt sortiment på egne merkevarer. Unil vil erstatte hermetikk med kartong, og i tillegg utforske andre miljøvennlige emballasjetyper.

Eksempler på dette arbeidet er at Eldorados kokosmelk og økologiske, finmoste tomater har fått kartongtypen «Tetra» som emballasje. Kartongens rektangulære form utnytter hylleplass i butikk, samt palletering av produkter under transport, bedre enn hermetikk. I tillegg veier Tetra-kartongen i snitt 64 prosent mindre enn hermetikk. Bedre plassutnyttelse under transport og tynnere emballasje sparer miljøet gjennom redusert CO2-utslipp.

Kartong kommer også hovedsakelig fra trevirke. 69 prosent av kartongen er laget av fornybar, FSC-sertifisert pappråvare, og den kan kildesorteres sammen med papp og papiravfall.

90 prosent færre biler inn til fabrikk

Kartong er flatpakket når den transporteres inn til anlegget som pakker maten. Sammenlignet med rund metallemballasje som hermetikk, spares man for hele 9 av 10 biler for transport av emballasjen til fabrikkene. Når kartongen er ferdig pakket, bidrar den firkantede formen til at man transporterer mindre luft på vei til butikkene. Det betyr færre biler på veien, i tillegg til at kartong veier betydelig mindre enn metall. Dette bidrar til å bedre transporteffektiviteten.

Fire vanlige spørsmål om plast

  • Hvorfor skal vi redusere plastbruk?

Det er tre miljømessige hovedutfordringer knyttet til plast; bruk av ressurser, klima og forsøpling. For å unngå unødvendig bruk av plast skal vi unngå overemballering, øke fyllingsgraden og erstatte plast med andre mer miljøvennlige materialer. NorgesGruppens skal redusere plastbruken med 20 % innen 2025.

  • Hvordan kan vi som forbrukere kaste plast riktig?

Det svært viktig å hjelpe forbruker til å forstå hvordan de skal kaste emballasje og produkter etter bruk. I Norge har vi gode avfallssystemer, og for å øke gjenvinningsgraden av plast er det svært viktig at forbruker kildesorterer plast riktig etter bruk.

  • Hva er plast som er lett å materialgjenvinne?

Plast som er lett å resirkulere/material-gjenvinne, kan sorteres ut i et returanlegg og bli gjort om til ny plast. Noen typer plast har en sammensetning eller farger som gjør at man ikke klarer å sortere ut plasten i returanleggene. Slik plast blir brent. EU har et krav om minimum 50 % materialgjenvinning innen 2025. NorgesGruppen ønsker at all emballasje skal være lett å materialgjenvinne. Med det menes at man skal legge til rette for at plast skal kunne brukes på nytt innenfor dagens og fremtidens sorteringsløsninger.

  • Hvorfor bruke plast i det hele tatt?

Mange lurer på hvorfor plast i det hele tatt brukes til å pakke inn frukt og grønt. Går det ikke an å bruke bare løsvekt eller papir? Selv om vi jobber for å redusere plastbruken i forbrukeremballasjen på frukt og grønt, har allikevel også plast fordeler som emballasje. Fjerner vi emballasjen rundt frukt og grønt, kan et annet miljøproblem dukke opp: Matsvinn. Dette gjelder særlig for frukt og grønnsaker, fordi de inneholder mye vann (fra 75 til 96 prosent).  I romtemperatur vil en gulrot, agurk eller paprika uten plast fort tørke ut, og dermed havne i søpla. En plastpose vil beskytte grønnsakene, og de kan da holde seg i lenge i kjøleskapet. Ressursene som går med til å produsere emballasjen utgjør cirka 10 prosent av de ressursene som går med til å produsere gulroten.

Slik jobber NorgesGruppen med leverandørene

Slik jobber NorgesGruppen med leverandørene

NorgesGruppen har årlig oppfølging av alle leverandører for å sikre god kvalitet og unngå kritikkverdige forhold. For leverandørene med over 10 millioner kroner i årlige innkjøp, jobber vi med konkrete prosjekter innen bærekraft, og med strategiske samarbeidspartnere har vi satt felles, langsiktige mål.