Note 1 – Regnskapsprinsipper

Note 1 •Regnskapsprinsipper

Generell informasjon

NorgesGruppen er en av landets største handelsvirksomheter. Konsernets kjernevirksomhet er detalj- og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer.

NorgesGruppen ASA er et allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge. Selskapet har obligasjons- og sertifikatlån notert på Oslo Børs. Selskapets hovedkontor er i Karenslyst Allé, Oslo, Norge.

Årsregnskapet er godkjent av selskapets styre 24. mars 2021 for vedtak på generalforsamlingen 6. mai 2021.

Vesentlige regnskapsprinsipper

Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

Konsernregnskapet er utarbeidet i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkninger publisert av International Accounting Standards Board (IASB) og fastsatt av EU. IFRS-standarder og fortolkninger (IFRIC) som er tatt i bruk i 2020 eller som er offentliggjort, men som konsernet har valgt å ikke ta i bruk, er omtalt avslutningsvis i denne noten.

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost­prinsippet med unntak av finansielle instrumenter som er ­vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet inkluderer NorgesGruppen ASA og under­liggende datterselskaper. Note 4 redegjør nærmere for ­konsernets sammensetning.

Datterselskaper

Datterselskaper er selskaper der NorgesGruppen ASA har direkte eller indirekte kontroll. Kontroll oppnås normalt i de tilfellene hvor konsernet eier mer enn 50 % av stemmeberettiget kapital. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll oppnås til det tidspunkt hvor kontroll opphører.

Datterselskaper regnskapsføres i samsvar med oppkjøp­s­metoden. Anskaffelseskost måles til virkelig verdi av veder­laget. Eventuelle transaksjonskostnader kostnadsføres. Konsernets anskaffelseskost blir fordelt på identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser basert på virkelig verdi på kjøpstidspunktet. Den del av konsernets anskaffelses­kost som ikke kan henføres til identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser klassifiseres som goodwill. Dersom det vesentligste av transaksjonens virkelige verdi kan henføres til identifiserbare eiendeler eller en gruppe av ­lignende identifiser­bare eiendeler behandles oppkjøpet som kjøp av eiendel, ikke virksomhet. Dette vil være typisk for de fleste eiendoms­kjøp. I disse tilfellene vil det ikke oppstå goodwill. I de sjeldne tilfeller hvor konsernets andel av virkelig verdi på overtatte eien­deler og forpliktelser ved et virksomhetskjøp over­stiger ­konsernets anskaffelseskost (badwill) gjennom­gås alle stegene i oppkjøpsanalysen på nytt. Dersom det etter oppdatert ­vurdering fortsatt foreligger badwill vil denne ­innregnes i resultat­regnskapet på oppkjøpstidspunktet. Gevinst eller tap ved salg av datterselskaper er presentert som en del av driftsresultatet.

Minoritetenes andel av resultatet etter skatt og andel av egen­kapitalen (ikke-kontrollerende interesser) er presentert på egne linjer. Konserninterne mellomværende, transaksjoner og urealisert internfortjeneste er eliminert i konsernregnskapet. Urealiserte tap elimineres i utgangspunktet, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning for den overførte eiendel.

Tilknyttede selskaper

Tilknyttede selskaper er selskaper hvor man har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen. Betydelig innflytelse foreligger normalt ved eier­andel mellom 20 og 50 %. Tilknyttede selskaper er behandlet etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Etter egenkapital­metoden balanseføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost på kjøpstidspunktet. Konsernets andel av ­resultatet i tilknyttede selskaper inkluderes i konsernets drifts­resultat fra det tidspunkt betydelig innflytelse oppnås, til det tidspunkt betydelig innflytelse opphører.

Urealiserte gevinster knyttet til transaksjoner med til­knyttede selskaper elimineres i henhold til konsernets eierandel. I utgangspunktet elimineres urealiserte tap, men det foretas en vurdering av hvorvidt nedskrivning av overført eiendel skal gjennomføres.

Valuta

Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

NorgesGruppen har ikke datterselskaper med vesentlig ­virksomhet i andre land enn Norge. NorgesGruppen presenterer konsernregnskapet i norske kroner, som også er morselskapets funksjonelle valuta og presentasjonsvaluta.

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen på balansedagen. Transaksjoner i utenlandsk valuta innregnes til kursen på transaksjonstidspunktet.

Inntekter

Inntekter innregnes, i samsvar med IFRS 15, til et beløp som gjenspeiler vederlaget som mottas eller forventes mottatt fra kunde i bytte for varer eller tjenester. Dette gjøres basert på en fem-stegs modell for vurdering av tidspunkt for inntektsføring og måling av inntekter. Konsernets virksomhet består hoved­sakelig av salg av dagligvarer gjennom konsernets engros­virksomhet og butikker. For de aller fleste inntektstypene vil ­inntekten være opptjent på leveringstidspunktet.

Salg av varer

Konsernets hovedinntektskilde er salg av varer. Salg av varer består i hovedsak av daglige forbruksvarer fra engros- og detalj­virksomheten. Konsernet har oppfylt sin leveranseforpliktelse ved leveranse til kunde på det tidspunkt kunden har oppnådd kontroll over varen. Salg av varer resultatføres til transaksjonspris redusert med merverdiavgift og rabatter, jf avsnitt under om lojalitetsprogram. Salg av varer i detaljvirksomheten gjøres i hovedsak opp med kontanter som vederlag eller ved­ ­betaling med bank- eller kredittkort. I konsernets engrosvirksomhet er det mest vesentlige kredittsalg. Salg av varer inngår i salgs­inntekt i resultatregnskapet. Omfanget av returer er ubetydelig.

Provisjonsinntekter

Konsernet har noe omfang av varer og tjenester som selges på provisjon, som tippetjenester, salg av reise- og gavekort og post i butikk. Provisjonsinntekter inngår i andre driftsinntekter.

Lojalitetsprogram

Konsernet har etablert lojalitetsprogrammet Trumf. Gjennom dette programmet opptjener kunden rett til bonus basert på kjøp i butikk. Bonusen gjøres umiddelbart tilgjengelig for kunden og regnskapsføres løpende, i takt med varesalg, som en reduksjon i salgsinntekter og balanseføres som annen kortsiktig gjeld inntil kunden tar ut bonusen.

Salg av tjenester

Salg av tjenester inngår i andre driftsinntekter i resultatregn­skapet og fordeler seg i hovedsak på virksomhetsområdet detalj, engros og andre aktiviteter. Konsernet selger tjenester i form av kjedemedlemsskap, markedsføringstjenester, regnskaps­tjenester og tilsvarende til i hovedsak kjøpmannseid virksomhet. Konsernet oppfyller disse leveranseforpliktelsene primært over tid da kunden mottar og forbruker samtidig fordelene av leveransene. I tillegg driver konsernet enkelte franchisekonsept innen servicehandel. Franchiseavgift inntektsføres over tid når tjenestene ytes. Videre mottar konsernet godtgjørelse fra leverandøren for tjenester levert knyttet til varepåfyll i butikkene. Tjenestene inntektsføres i den perioden hvor tjenesten utføres eller over avtaleperioden.

Leieinntekter

Leieinntekter består i hovedsak av utleie av fast eiendom til kjøpmannseid butikkvirksomhet. Leieinntekter som ikke er fremleie inntektsføres lineært over leieperioden og inngår i andre driftsinntekter i resultatregnskapet.

Renteinntekter

Renteinntekter inntektsføres etter effektiv rentes metode etter hvert som de opptjenes.

Utbytte

Utbytte inntektsføres først når konsernet har en ubetinget rett til å motta utbytte, det vil si når det er vedtatt på avgivende ­selskaps generalforsamling.

Varige driftsmidler og investeringseiendom

Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og eventuelt tap ved verdifall. Etterfølgende utgifter balanseføres når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet og når utgiften kan måles pålitelig. Balanseført verdi av komponenter som skiftes ut resultatføres på tidspunkt for utskifting. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader resultat­føres i den perioden utgiften pådras.

Investeringseiendom er eiendom som ikke benyttes av ­konsernet, men som eies for å oppnå leieinntekter og/eller verdi­stigning. Investeringseiendom vises på egen linje i konsernets balanse. På samme måte som for varige driftsmidler føres­ ­investeringseiendom i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og eventuelt tap ved verdifall.

Varige driftsmidler og investeringseiendom avskrives ­lineært ved at eiendelens anskaffelseskost, fratrukket en eventuell utrangeringsverdi, fordeles over eiendelens brukstid. Tomter avskrives ikke. Driftsmiddelets eller investeringseiendommens avskrivningsmetode, brukstid og utrangeringsverdi vurderes på hver balansedag, og endres hvis det er behov for det. Endringer behandles som estimatendring. Hvis utrangeringsverdi er ­høyere enn balanseført verdi, vil eiendelen ikke avskrives. Når betydelige deler av et driftsmiddel eller en investeringseiendom har forskjellig brukstid, avskrives de ulike komponentene hver for seg. Dette vil i hovedsak gjelde fast eiendom.

Gevinster og tap ved avgang av driftsmidler resultatføres under andre driftsinntekter/andre driftskostnader. Gevinster og tap beregnes som differansen mellom salgspris, fratrukket salgs­kostnader, og balanseført verdi på salgstidspunktet.

Immaterielle eiendeler

Goodwill

Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto ­identifiserbare eiendeler. Ved investeringer i tilknyttede ­selskaper er goodwill klassifisert sammen med investering i ­tilknyttede selskaper.

Goodwill balanseføres til anskaffelseskost fratrukket ­eventuelle akkumulerte nedskrivninger. I de sjeldne tilfeller negativ goodwill oppstår ved oppkjøp balanseføres ikke denne, men resultat­føres direkte. Det foretas ikke avskrivninger av goodwill. Goodwill fordeles på tilhørende kontantstrømgenererende enhet og blir testet minst årlig for verdifall.

Andre immaterielle eiendeler

Andre immaterielle eiendeler består blant annet av kjøpte varemerker, leveringsrettigheter og husleierettigheter. Egenutviklede varemerker og lignende balanseføres ikke, men resultatføres når utgiften påløper.

Balanseført verdi av andre immaterielle eiendeler er anskaffelses­kost fratrukket akkumulerte avskrivninger og ­eventuelle nedskrivninger ved verdifall. Immaterielle eiendeler med begrenset utnyttbar brukstid avskrives lineært over forventet levetid. Varemerker som har ubestemt brukstid ­avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall. Andre ide­ntifiserte varemerker vil normalt bli avskrevet over 5–10 år. Balanseførte husleierettigheter avskrives over kontraktsfestet leieperiode. Avskrivningsmetode og gjenværende brukstid vurderes på hver balansedag. Endringer behandles som estimatendring.

Verdifall på ikke-finansielle anleggsmidler

Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestembar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall årlig eller ved indikasjoner på verdifall. Andre ikke-finansielle anleggsmidler vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på dette. Testing av verdifall gjennomføres ved at gjenvinnbart beløp av kontantstrømgenererende enhet beregnes og sammenlignes med bokført verdi av enhetens netto eiendeler. Gjenvinnbart beløp er ­høyeste av bruksverdi og netto salgsverdi. I de tilfeller gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning som resultatføres. Når grunnlaget for en nedskrivning ikke lenger er til stede foretas reversering av nedskrivningen. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke.

Kontantstrømgenererende enhet defineres som det laveste nivå hvor uavhengige kontantstrømmer kan måles. For NorgesGruppen vil kontantstrømgenererende enhet normalt være på selskapsnivå, da de underliggende enheter i selskapene styres samlet og anses ikke å ha uavhengige kontantstrømmer.

Note 10 redegjør nærmere for metode og forutsetninger som er benyttet i nedskrivningsvurderingene.

Varer

Konsernets varebeholdning består i all vesentlighet av innkjøpte ferdigvarer for videresalg. Varer regnskapsføres til laveste verdi av anskaffelseskost og netto salgsverdi. Anskaffelseskost ­beregnes etter FIFO-metoden. Anskaffelseskost inkluderer ­utgifter ved anskaffelsen av varene, fratrukket bonuser og ­rabatter. Felles markedsføringsavtaler innregnes som ­reduksjon av varekost med unntak av tjenesteelementer som er ­separate og distinkte fra de kjøpte varene. Disse innregnes som ­reduksjon av andre driftskostnader. Netto salgsverdi er estimert salgs­vederlag fratrukket salgskostnader. Konsernets vare­beholdning består hovedsakelig av dagligvarer med høy omløps­hastighet. Eventuelle ukurante eller utgåtte varer fjernes og resultatføres løpende. Det vil derfor normalt ikke være ukurans i beholdningen.

Kundefordringer

Kundefordringer balanseføres til amortisert kost fratrukket forventede kredittap. Forventet kredittap er estimerte forventede tap over kundefordringenes levetid. Forventet kredittap inn­regnes når kredittsalgstransaksjonen gjennomføres. Se note 14.

Inntektsskatt

Skattekostnaden i konsernets resultatregnskap består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Skattekostnad knyttet til egenkapitaltransaksjoner er ført direkte mot egenkapitalen.

Utsatt skatt beregnes med utgangspunkt i forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi av eiendeler og forpliktelser, samt fremførbare underskudd. Utsatt skatt er beregnet med skattesatsen som gjelder fra og med neste regnskapsår. Det beregnes ikke utsatt skatt på ikke skattemessig fradrags­berettiget goodwill. Utsatt skattefordel balanseføres kun i den grad det forventes at denne kan utnyttes ved fratrekk i annen skatte­messig inntekt.

Ytelser til ansatte

Ytelsesbaserte pensjonsordninger

Pensjonsforpliktelser knyttet til ytelsesplaner er ­vurdert til nå­­verdien av de fremtidige pensjonsytelsene som er ­opptjent på balansedagen. Fremtidige pensjonsytelser er­ ­beregnet med utgangspunkt i forventet lønn på pensjonstids­punktet. Pensjonsforpliktelsen balanse­føres som langsiktige ­forpliktelser. Aktuarielle gevinster eller tap (estimatavvik) føres over total­resultatet. Periodens netto ­pensjonskostnad inngår i lønnskostnader. ­

Innskuddsbaserte pensjonsordninger

Innskuddsbaserte pensjonsordninger periodiseres i henhold til sammenstillingsprinsippet ved at pensjonspremien resultatføres når den påløper.

Avtalefestet pensjon

Avtalefestet pensjon (AFP) er en ytelsesbasert flerforetaks­ordning. Da denne ikke er målbar, regnskapsføres denne som en innskuddsordning med full resultatføring av pensjonspremien når den påløper.

Finansielle instrumenter

Finansielle instrumenter regnskapsføres når konsernet blir part i kontraktsmessige betingelser knyttet til ­instrumentet. Finansielle eiendeler og finansiell gjeld klassifiseres på grunnlag av art og formål med instrumentene til ­kategoriene «­finansielle ­instrumenter vurdert til virkelig verdi over­ ­resultatet», «­finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over utvidet ­resultat» og «finansielle instrumenter vurdert til ­amortisert kost». Førstegangsinnregning er til virkelig verdi for alle kategorier.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultat

Konsernets finansielle derivater føres til virkelig verdi med verdi­endring over resultat så sant instrumentene ikke er ­anskaffet for sikringsformål (regnskapsmessig sikring). Foruten derivater har NorgesGruppen ikke andre finansielle instrumenter hvor denne kategorien er relevant.

Finansielle eiendeler med verdiendring over utvidet resultat

Eiendeler som er klassifisert som eiendeler med verdiendring midlertidig ført mot egenkapitalen, regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat frem til eiendelen avhendes eller nedskrives. Nedskrivninger og gevinster eller tap ved avhendelse resultatføres. Kategorien inneholder utelukkende aksjer i selskaper hvor NorgesGruppen hverken har kontroll, ­felles kontroll eller betydelig innflytelse. NorgesGruppen har ikke aksjer holdt for spekulasjonsformål. Nedskrivninger foretas ved verdifall som vurderes som vesentlig eller varig. Verdifall utover 20 % vurderes alltid som vesentlig.

Finansielle instrumenter til amortisert kost

Eiendeler og gjeld klassifiseres i denne kategorien dersom kontant­strømmene fra instrumentet i hovedsak gjelder renter og hovedstol, samt at konsernets intensjon er å holde instrumentet til forfall. Forpliktelser klassifiseres i denne kategorien med ­mindre instrumentet er holdt for handelsformål. For både eiendeler og forpliktelser måles instrumentene i etterfølgende perioder til amortisert kost ved å bruke effektiv rentes metode. Effektiv rente blir lik over hele instrumentets levetid.

Avdrag på langsiktige fordringer og gjeld som forfaller innen 12 måneder er klassifisert som henholdsvis omløpsmidler og kortsiktig gjeld. På transaksjonstidspunktet innregnes ­forventet kredittap for de neste 12 månedene på utlån eller lang­siktige fordringer. Deretter foretar konsernet kvartalsvis vurdering av utlåns og garantiporteføljen. Dersom det ved etterfølgende ­vurderinger foreligger indikatorer på økt risiko for at mislighold skal inntreffe, innregnes forventet tap over levetiden. Indikatorer kan være endring i motpartens kredittverdighet, betalings­status, forretningsmessige, finansielle eller økonomiske betingelser. Tapsavsetningen reduseres ved etterfølgende vurderinger, ­dersom risikoen for mislighold reduseres.

Sikring

Sikringsforhold som sikringsbokføres dokumenteres ved ­begynnelsen av sikringsforholdet. Sammenhengen ­mellom sikrings­instrument og objekt, formål og strategi med sikrings­forholdet, samt forventet effektivitet dokumenteres. Sikringseffektivitet måles og dokumenteres løpende i sikringsforholdet.

Kontantstrømsikring

NorgesGruppen benytter kontantstrømsikring i forbindelse med sikring av rente og en andel av konsernets valuta­eksponering. Målsettingen for NorgesGruppens finansiering og bruk av rente­instrumenter er primært for å dekke konsernets lånebehov til så forutsigbare og lave lånekostnader over tid som mulig. Sikringsinstrumentene føres i balansen til virkelig verdi. Verdiendring som vurderes å være effektiv sikring føres over totalresultatet, og resirkuleres fortløpende over resultat på tidspunkt for rentebetalinger. Verdiendring som vurderes å ikke være effektiv sikring, resultatføres i perioden den oppstår.

Sikring av nettoinvestering i utenlandsk foretak

Konsernet benytter også sikringsinstrumenter for å sikre valuta­eksponering på nettoinvestering i utenlandsk virksomhet. Verdiendringer på sikringsinstrumentene som vurderes å være effektiv sikring føres over totalresultatet, og resirkuleres over resultatet ved avhendelse. Verdiendringer som vurderes å ikke være effektiv sikring resultatføres i perioden de oppstår.

Virkelig verdi sikring

Når konsernet foretar virkelig verdi sikring resultatføres løpende verdiendringer på sikringsinstrument og sikringsobjekt.

Operasjonelle sikringsforhold

NorgesGruppen har også operasjonelle sikringsforhold i hovedsak vedrørende valuta. Det foretas ikke regnskaps­messig sikrings­bokføring av disse forholdene. Verdiendringer på ­instrumentene resultatføres løpende.

Egne aksjer

Ved tilbakekjøp av egne aksjer føres anskaffelseskost ­inkludert kjøpsomkostninger som reduksjon i konsernets egenkapital. Gevinster eller tap ved salg av egne aksjer føres direkte mot egenkapitalen. Opsjoner på tilbakekjøp av egne aksjer føres som kortsiktig forpliktelse til virkelig verdi og reduksjon i konsernets egenkapital.

Utbytte

Utbytte til morselskapets aksjonærer balanseføres som en ­forpliktelse fra det tidspunkt generalforsamlingen har ­besluttet utbytteutdelingen. Foreslått utbytte for regnskapsåret frem­kommer av note 20.

Leieavtaler

IFRS 16 ble implementert fra og med 1. januar 2019, der ­konsernet som leietaker har innarbeidet alle leieavtaler i ­balansen. Det er innarbeidet forpliktelse til å betale leie samt tilhørende «rett til bruk av eiendel» for bruk av underliggende eiendel over leieperioden. I prosessen for å identifisere om en kontrakt inneholder en leieavtale, er det vurdert om kontrakten overfører alle økonomiske fordeler ved bruken i leieperioden, rett til å kontrollere bruken og om det er en identifisert eiendel som leverandøren ikke har noen reell rett til å erstatte.

NorgesGruppen har et betydelig omfang av husleieavtaler i tillegg til leiekontrakter knyttet til biler og noen få produksjons­anlegg. Husleiekontraktene benyttes i all hovedsak til egeneid og kjøpmannseid virksomhet innen detalj og servicehandel, og er fordelt over hele landet. Ved førstegangs­innregning av IFRS 16 benyttet konsernet modifisert retrospektiv metode, hvilket innebærer at sammenligningstall ikke ble­omarbeidet. «Rett til bruk» eiendelen ble innregnet til et beløp til­svarende leieforpliktelsen, men som følge av forskudds­betaling ble ­forpliktelsen på inn­regningstidspunktet noe laver­e enn ­eien­delen. Resultatoppstillingen er påvirket i form av at leie­kostnadene flyttes fra andre driftskostnader til ­avskrivninger og finans­kostnader i resultatoppstillingen. EBITDA er økt betydelig som følge av at leiekostnadene tas bort og er blitt erstattet av avskrivninger på «rett til bruk» eiendelen og rente­kostnader som treffer resultatlinjene lenger ned i resultat­oppstillingen. Driftsresultatet har dermed også økt, mens resultat før skatt er det mindre endring på. I de første årene blir resultat før skatt noe lavere enn hva det ville vært uten IFRS 16 effektene. Årsaken til dette er at renteelementet på leieforpliktelsen er høy i starten av leieperioden. I senere leieperioder faller rente­kostnadene i takt med at leieforpliktelsen reduseres. IFRS 16 på­­virker i tillegg kontantstrømoppstillingen da leiebetalingen som representerer tilbakebetaling av hovedstolen klassifiseres som kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter. Renteelementet er klassifisert som driftselement.

NorgesGruppen valgte å ikke foreta nye vurderinger av om en eksisterende avtale inneholder en leieavtale. Det betyr at ­gammel vurdering etter reglene i IAS 17 og IFRIC 4 ble opprettholdt, men at regnskapsføringen av disse avtalene ble ­omarbeidet etter IFRS 16.

Konsernet har videre valgt å ikke innregne kortsiktige leieavtaler (under 12 mnd.) eller eiendeler med lav verdi etter hovedregelen i IFRS 16 for leieavtaler. Eiendeler med lav verdi knytter seg i all hovedsak til diverse kontorutstyr. Leiebetalinger for slike leie­avtaler resultatføres lineært over leieperioden.

I vurderingene av leieperioden inkluderes alltid den uopp­sigelige perioden av leieavtalen. Den mest vanlige lengden på husleiekontrakter er ti år, men kan i sjeldne tilfeller være opp mot 15 år. Det gjøres i tillegg en vurdering av om det er rimelig sikkert at eventuelle opsjoner blir benyttet. Innen detaljvirksomhet er det vanlig at første opsjonslengde er ti år. NorgesGruppen ­vurderer om opsjonen(e) skal innregnes basert på en helhetsvurdering, veiledningen i standarden og tidligere erfaring med hensyn på utnyttelse av tilsvarende opsjoner. Opsjonene, som er frem­tidige rettigheter og ikke en plikt, gir gode forretningsmuligheter på lengre sikt. I de tilfeller der det foreligger flere perioder med opsjoner er kun den første opsjonen inntatt. Dette innebærer at maksimal lenge på den innregnede leieforpliktelsen vil være 25 år.

Diskonteringsrenten som er benyttet i beregningen av leie­forpliktelsen skal være leieavtalens implisitte rente eller, dersom denne ikke lett kan fastsettes, leietakers marginale lånerente for lån med tilsvarende risiko. Den implisitte renten i leieavtalene er lite tilgjengelig. NorgesGruppen valgte i tillegg å bruke modifisert retrospektiv metode, som medførte at konsernet måtte bruke en marginal lånerente ved førstegangsinnregning av eiendelen og forpliktelsen. Det er besluttet at det vil være tilstrekkelig å benytte intervaller på diskonteringsrentene basert på både risiko og vesentlighet. Basert på leieavtalene konsernet innehar vil de mest hensiktsmessige intervallene være en rente som ­reflekterer en 2–4 års leieperiode, 5–9 års leieperiode og 10–20 års leieperiode. Tilhørende rente er 3, 5 og 10 års diskonteringsrente. Diskonteringsrentene er fastsatt med utgangspunkt i ­konsernets lånerenter med et tillegg på 1- eller 3 prosentpoeng for å hensynta selskap/leiespesifikk risiko. Tillegget for 3 prosent­­­poeng gjelder bare leieavtaler på eiendom med usentral beliggenhet basert på SSBs oversikt over kommuner som ikke anses å være vekstkommuner.

De viktigste modifikasjoner i eksisterende leieavtaler gjelder årlig indeksregulering, endring av leieperiode, herunder opp­datert vurdering av opsjon, endring av pris eller endring i areal. Ved årlig indeksregulering oppjusteres leieforpliktelsen med ­uendret diskonteringsrente. Dersom man blir enig med utleier om å forlenge leieperioden er dette å betrakte som en kontrakts­endring med mindre opsjon for forlengelsen allerede var innregnet i leieforpliktelsen. Her vil leieforpliktelsen måles på nytt med oppdatert diskonteringsrente og tilhørende oppdatert rett til bruk eiendel. Dersom reforhandling av eksisterende leie­avtale medfører endring av pris, blir leieforpliktelsen rekalkulert med oppdatert diskonteringsrente. Endringen medfører ingen resultat­effekt, men føres mot tilhørende rett til bruk eiendel. Dersom modifikasjon i leieavtalen gjelder redusert areal eller kortere leieperiode vil leieforpliktelsen og rett til bruk eiendel måles på nytt og eventuell forskjell resultatføres. Hvis arealet øker, vil leieforpliktelsen oppdateres med tilsvarende endring i rett til bruk eiendel.

NorgesGruppen har også et visst omfang av utleievirksomhet og fremleievirksomhet, både til kjøpmannseid virksomhet innen detalj og servicehandel samt et mindre omfang av eksterne leie­takere. Standarden har ingen betydelig effekt på regnskaps­føringen av utleievirksomheten. For fremleievirksomheten er det innregnet en fordring istedenfor en «rett til bruk» eiendel, samt at andre driftsinntekter er noe redusert, mens finansinntekter har økt noe.

Konsernet benytter seg av kravene i IAS 36 Verdifall på eien­deler ved indikatorer på verdifall på enten rett til bruk ­eiendel eller fordring fremleie. Eventuelle påviste verdifall kostnadsføres.

Balanseføring av leieforpliktelse og bruksrett for overnevnte leie­avtaler, har ført til en vesentlig økning i totale eiendeler og forpliktelser. Effekter på både resultatregnskap og balanse for 2019 og 2020 vises i note 2 Effekt av IFRS 16.

Segmentinformasjon

Konsernet rapporterer segmentinformasjon iht. IFRS 8. Konsernet har i det vesentlige kun virksomhet i Norge.

Salg av varer eller tjenester mellom segmentene er basert på prinsippet om armlengdes avstand, det vil si at slike ­transaksjoner prises som transaksjoner med eksterne parter.

Avsetninger

En avsetning regnskapsføres når konsernet har en juridisk ­bindende eller selvpålagt forpliktelse som følge av en ­tidligere hendelse. Det er også en forutsetning for regnskapsføring at det er sannsynlig at forpliktelsen vil føre til en utbetaling og at forpliktelsen er målbar. Avsetninger regnskapsføres til beste estimat. Dersom det gir vesentlig effekt er ­forpliktelsen ned­diskontert med en diskonteringssats før skatt som ­reflekterer markedssituasjon og risiko spesifikt for den aktuelle ­forpliktelsen. Eksisterende eller mulige forpliktelser som ikke ­tilfredsstiller kravene til å innregnes som avsetning håndteres som betinget forpliktelse og regnskapsføres ikke.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Rentekostnader, inkludert rentekostnader fra leie­forpliktelser, inngår i netto kontantstrøm fra operasjonelle ­aktiviteter. Nedbetaling av leieforpliktelse inngår i kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter, se note 8. Trekk på kassekreditt er presentert som annen kortsiktig gjeld.

Vesentlige hendelser

NorgesGruppen og øvrige dagligvareaktører mottok i desember et foreløpig varsel om overtredelsesgebyr for ulovlig samarbeid. For NorgesGruppen er det varslede gebyret på 8,75 milliarder kroner. NorgesGruppen mener at verken bransjenormen, eller praktiseringen av denne, er i strid med konkurranseloven. Det varslede gebyret er vurdert å være en betinget forpliktelse som er redegjort for i note 26.

Konsernregnskapet er videre påvirket av koronapandemien, både i form av omsetningsvekst, spesielt innen virksomhets­området detalj, men også ved økte driftskostnader, ned­skrivninger og avsetninger for tap. Det henvises til note 11 og note 14 for ytterligere detaljer.

Følgende nye IFRS-standarder, endringer i standarder og fortolkninger er tatt i bruk i perioden:

Nedenfor vises en oversikt over nye standarder, endringer i standarder og fortolkninger som er offentliggjort, men som konsernet har valgt å ikke ta i bruk i årsregnskapet for 2020. Disse standardene er ikke obligatoriske for regnskapsåret 2020.

Konsernet har foreløpig ikke konkludert på den potensielle effekten av nye standarder, endringer i eksisterende standarder eller fortolkninger.

Det forventes ikke at de ikke implementerte standarder vil ha vesentlig innvirkning på konsernregnskapet.