Note 3 - Estimatusikkerhet

Note 3 •Estimatusikkerhet

Utarbeidelsen av konsernregnskapet medfører at ledelsen må foreta estimater og skjønns­messige vurderinger. Estimatene er foretatt basert på de opplysningene som foreligger samt erfaringer og andre forventninger. Estimatene blir løpende gjennomgått og vurdert. Endringer i estimater og vurderinger i senere perioder kan påvirke konsernets regnskap. Konsernets mest vesentlige ­estimater og skjønnsmessige vurderinger er knyttet til følgende poster:

Pensjonsforpliktelser

Pensjonsforpliktelser er beregnet av aktuar og bygger på aktuarielle og økonomiske ­forutsetninger som for eksempel forutsetning om diskonteringsrente, fremtidig årlig lønnsvekst, turnover og sannsynlig dødelighet. Forutsetningene har vesentlig betydning for pensjonskostnad og balanse­førte pensjonsforpliktelser. Se note 13 for ytterligere opplysninger. Følgende tabell viser ­sensitiviteten ved endring i forutsetningene ved beregning av pensjonsforpliktelsen:

Leieavtaler

Det er benyttet skjønn ved vurdering av leieperiode og diskonteringsrente for balanseførte rett til bruk eiendeler og leieforpliktelse. Disse vurderingene er basert på beregninger gjort av ledelsen rundt hvordan renten skal beregnes. Se note 1 for beskrivelse av hvilke prinsipper som er benyttet. Når det gjelder vurdering av leieperiode er det brukt skjønn for vurdering rundt om ­selskapene med rimelig grad av sikkerhet vil/vil ikke nyttiggjøre seg av opsjonene. Innen detaljvirksomhet er det vanlig at første opsjonslengde er ti år, med påfølgende opsjonsperoder på 5 år. Av den bokførte leieforpliktelsen pr 31.12.2020 er rundt 42 % av verdien knyttet til innregnede opsjoner. Dersom den benyttede diskonteringsrenten hadde blitt redusert med 1 prosentpoeng ville leieforpliktelsen økt med rundt 6,1 %. Ved en økning av diskonteringsrenten på 1 prosent­poeng ville leieforpliktelsen blitt redusert med rundt 5,5 %. Se note 8 for ytterligere opplysninger.

Varige driftsmidler, investeringseiendom og immaterielle eiendeler, herunder goodwill

Det er benyttet skjønn ved vurdering av avskrivningsperiode for driftsmidler, investerings­eiendom og immaterielle eiendeler. Konsernet gjennomfører årlig test for å vurdere verdifall på goodwill og eiendom. For øvrige driftsmidler og immaterielle eiendeler gjøres det en årlig ­vurdering om det foreligger indikasjoner på varig verdifall. Den årlige nedskrivningstesten av goodwill er basert på estimater av fremtidige kontantstrømmer for de tilhørende kontantstrøm­genererende enhetene. Estimatene baserer seg på ledelsens vurderinger av fremtidig utvikling som blant annet lokale konkurranseforhold. Se note 10 for ytterligere beskrivelse av de vurderinger som er gjort. NorgesGruppen har i 2020 nedskrevet goodwill med totalt MNOK 271,1. Ved en økning i WACC på 1 av % ville totale goodwillnedskrivninger i 2020 økt med MNOK 15,7. En reduksjon i WACC på 1 % ville medført en reduksjon av goodwillnedskrivningene på MNOK 6,3 i 2020. En økning i EBIT-marginen på 0,5 prosentpoeng ville medført en reduksjon av goodwillnedskrivningene på 17,5 MNOK. En reduksjon i EBIT-marginen på 0,5 prosentpoeng ville ­medført en økning i goodwillnedskrivninger på MNOK 93,7.

Avsetninger og periodiseringer i regnskapet

Det er liten bruk av avsetninger for kostnader og inntekter og periodiseringer av regnskapsposter i NorgesGruppens konsernregnskap. Innkjøpskostnadene til NorgesGruppen er i stor grad påvirket av fremforhandlede rabatter, bonuser og markedsstøtte. Avtalene med leverandørene er kortsiktige og rabatter, bonuser og markedsstøtte gjøres hovedsakelig opp månedlig og kvartalsvis. Enkelte av virksomhetsområdene har også kortsiktige bonus- og rabattavtaler med kunder. Avtalte rabatter, bonuser og markedsstøtte er i hovedsak gjort opp før avleggelsen av årsregn­skapet. Det er derfor begrenset gjenværende estimatusikkerhet knyttet til disse ytelsene når årsregnskapet avlegges. Det er utviklet gode IT-løsninger for å sikre riktig behandling av rabatter og bonuser, se omtale av risikoforhold og risikostyring i årsberetningen.

Klassifisering av bonuser og rabattavtaler med leverandører

Ulike typer leverandørbonus og -rabatter er klassifisert mellom ulike regnskapslinjer. Bonuser og rabatter som er relatert til varekjøpet er presentert som en reduksjon av varekost. Deler av felles markedsføringsavtaler som anses som separate og distinkte fra de kjøpte varene er innregnet som reduksjon av andre driftskostnader. Det er benyttet skjønn i vurderingen rundt hvor stor andel av felles markedsføringsavtaler som fordeles mellom redusert varekost og reduserte andre driftskostnader. Godtgjørelse fra leverandørene for tjenester levert knyttet til varepåfyll i butikkene er i sin helhet klassifisert som annen driftsinntekt.