Ronja (24) fant veien bak rattet

– Jeg har gått fra å være ganske sjenert til å bli mye tryggere på meg selv. Du må by på deg selv i denne jobben, forteller Ronja fra Trondheim.

Hun er på vei hjem fra en levering i Steinkjer. Vanligvis kjører hun ruter i Trondheim, men én gang i uka går turen et par timer nordover på E6. Arbeidshverdagen resten av uka er en variert miks av kjøring, lasting og kundekontakt.

– Det passer meg perfekt. Jeg er litt rastløs og liker å være i aktivitet. Samtidig får jeg møte mange mennesker.

For Ronja handler jobben også om noe større.

– Vi sjåfører er kanskje litt usynlige og jobber nok litt i kulissene. Under pandemien ble det veldig tydelig hvor viktig jobben vår er. Hvis vi ikke leverer varer, stopper det fort opp. Da blir folk sultne!

Fant retningen
– Jeg var egentlig ganske rådvill.

Da Ronja skulle begynne på videregående, hadde hun søkt helsefag – mest fordi vennene gjorde det. Vendepunktet kom sommeren før skolestart, da hun ble med faren på lastebiltur.

– Jeg ble helt fascinert. De store bilene, knappene og alt man skulle holde styr på. Jeg hadde aldri kjent det sånn før. Det var da jeg bestemte meg: Dette vil jeg også gjøre.

Allerede første skoledag byttet hun retning. På VG1 gikk hun dermed Teknikk og industriell produksjon, før hun valgte transport og logistikk på VG2. Der ble hun utplassert hos ASKO, et møte som skulle bli avgjørende for veien videre.

– Jeg visste lite om ASKO, men ble tatt imot av en utrolig fin gjeng. Jeg fikk være med på leveranser til butikker og restauranter, og lærte masse. 

Opplevelsen ga mersmak. Hun tok yrkessjåførutdanning, førerkort for tungbil og startet som lærling i selskapet. Høsten 2021 tok hun fagbrev og fikk tilbud om fast jobb.

– Det var ikke vanskelig å si ja til å fortsette.

En jobb som former deg
Utplasseringen og lærlingetiden i ASKO ble Ronjas første møte med arbeidslivet.

– Det var en trygg start. Ryddige forhold, godt og inkluderende miljø og folk som ser deg. Du blir fort en del av gjengen.

Som lærling kjørte hun sammen med en erfaren fadder.

– Selv om du har førerkort, er det mye å lære. Jeg fikk kjøre sammen med en annen sjåfør til jeg var trygg nok til å jobbe alene.

I dag kjører hun rundt i sin egen bil, med navneskiltet synlig i ruta. ASKO har i dag rundt 20 prosent kvinnelige sjåfører, og vil gjerne ha fler. Ronja synes hun ser stadig flere på veiene.

– Navneskiltet i ruta er litt identitetsmarkør. Jeg synes oftere jeg ser rosa navneskilt, det pleier å være en pekepinn på at det er en jente som kjører. ASKO har stort fokus på at vi vil ha flere jenter og flere typer bakgrunner blant sjåførene våre, og det synes jeg er så kult. Det er positivt for arbeidsmiljøet når folk er forskjellige. 

Mange muligheter
Jobben som lastebilsjåfør har også gjort henne mer utadvendt.

– Jeg var nysgjerrig, men beskjeden. ASKO tvinger deg litt ut av komfortsonen. Du kan ikke være sjenert, for du treffer så mange folk. Denne jobben har vært med på å forme meg fra en usikker person til en som tør å ta plass.

Selv om Ronja trives godt bak rattet i dag, vet hun at mulighetene er mange i fremtiden.

– Akkurat nå vil jeg bare kjøre lastebil. Men jeg vet at ASKO og NorgesGruppen er flinke til å utvikle folk. Mange her har startet ett sted og endt opp et helt annet sted. Du trenger ikke låse deg til én retning, og det er fint å vite at det finnes flere veier videre hvis jeg en dag vil noe annet, enten innen transport, lager, kundeservice, innkjøp eller noe helt annet.

Til andre som er usikre på hva de vil bli, har Ronja et godt råd:

– Prøv noe nytt. Jeg hadde aldri tenkt på lastebil før den sommeren. Noen ganger må du bare teste, så finner du ut hva som faktisk passer for deg.

---

Foto: Trude Witzell