Dette går pengene du betaler i butikken til

Dette går pengene du betaler i butikken til

Når du går inn i en av våre butikker og handler for 100 kroner, så sitter vi igjen med om lag 2 kroner av dette. Resten går til innkjøp av varer, skatt og andre kostnader.


I videoen nedenfor ser du vår økonomidirektør, Øyvind Jensen, forklare hvordan pengene du legger igjen i butikken fordeler seg. Filmen er basert på et enkelt og overordnet regnestykke, som vil variere fra butikk til butikk, men den gir deg som forbruker et innblikk i hva pengene betaler for mat går til.


Innkjøp av varer utgjør mesteparten av det du betaler i butikken
Innkjøp av varer er den største kostnaden for oss. Hvert år inngår vi avtaler med våre leverandører om hvilke produkter som skal inn i butikkhyllene. Dette utgjør om lag 65 kroner for hver hundrelapp du bruker i våre butikker. De som har laget produktet, sitter altså igjen med mesteparten når du har handlet i butikkene våre.

Skatt og avgifter utgjør også en stor andel av det du betaler i butikken. Merverdiavgiften på mat er 15 prosent, mens den er 25 prosent for øvrige varer. I tillegg kommer skatt og arbeidsgiveravgift til staten. Til sammen utgjør skatter og avgifter 17 kroner for hver hundrelapp du kjøper mat for.

I tillegg koster det en del å drive butikken og transport av varer fra lager til butikk. Husleie, strøm, lønn til de ansatte, distribusjon av varer m.m. utgjør om lag 16 kroner.

Til slutt sitter vi igjen med 2 kroner av den hundrelappen du kjøpte for i våre butikker. Dagligvarekjedene har derfor betydelig lavere marginer enn andre bransjer i Norge, og grunnen til at det er lønnsomt er at kjedene har store volum. Hver eneste dag er 1,2 millioner nordmenn innom en av våre butikker. Store volum betyr at de faste kostnadene til butikker, lastebiler, lagre og andre investeringer kan fordeles på veldig mange varer, slik at kostnadene kan holdes nede. På den måten kan matvareprisene holdes så lave som mulig.

Når du handler i butikken for 100 kroner, så fordeles altså pengene slik:

Graf_100lappen.png

Selv om matvareprisene økte langt mer enn vanlig i 2022, så har faktisk mat blitt billigere enn andre varer de siste ti årene. Konsumprisindeksen til Statistisk Sentralbyrå, som måler hvor mye prisene stiger i samfunnet, viser at matvareprisene har økt mindre enn andre varer de siste 10 årene.

Hvordan settes prisene i butikken?
Hvilken pris en butikk selger en vare for avhenger av mange ulike faktorer, som kvalitet, tilgang på råvarer, innkjøpspris og konkurransesituasjon. I tillegg påvirkes prisen i butikk mye av kostnadene for å produsere den varen.

I 2022 økte kostnadene i verdikjeden for mat kraftig. Krigen i Ukraina førte til kraftig kostnadsvekst, både på råvarer, energi og emballasje. Denne kostnadsveksten førte til at våre innkjøpspriser gikk kraftig opp, som igjen førte til økte matvarepriser i butikkene. I tillegg gikk kostnadene til å drifte butikkene opp, som følge av de høye strømprisene. Dette førte til at prisveksten på mat og drikke ble langt høyere enn vanlig i 2022.

Årlig gjennomfører vi forhandlinger med våre leverandører, hvor vi diskuterer endringer i kostnader, salget og hvilke nyheter som skal inn i butikkene. Vi følger utviklingen i råvarer, valuta og andre innsatsfaktorer kontinuerlig, for å unngå at leverandørene øker prisene unødvendig. Gjennom forhandlinger jobber vi med å holde prisene så lave som mulig, samtidig som leverandørene får betalt for kostnadene av å produsere varen.

Konkurranse og kampanjer fører til lavere priser
Samtidig preges dagligvaremarkedet av mye priskonkurranse og kampanjer gjennom året. I forbindelse med flere høytider, som påske og jul, er det ofte sterk priskonkurranse mellom dagligvarekjedene, for å vinne kampen om kunden. Dersom én dagligvareaktør setter ned priser på ett av produktene, følger ofte de andre aktørene etter, for å unngå å tape kampen om kunden. I tillegg kjører våre supermarked, Meny og Spar, jevnlige kampanjer og tilbud gjennom året. Denne konkurransen mellom kjedene gjør at forbrukerne får lavere priser.

Vi tilbyr deg flere konsepter, slik at du kan handle der det passer deg best
NorgesGruppen ønsker å tilby mest mulig variasjon og mangfold til forbrukere. Derfor har vi forskjellige dagligvarekjeder som både er konkurrenter, men som også opererer i litt ulike markeder. Kiwi er vår lavprisaktør og skal være den som presser prisene ned i markedet. Kiwi skal gi forbrukerne det matvareutvalget de har behov for, men tilbyr også variasjon med omtrent 4 000 varelinjer i fast sortiment. Meny og Spar er supermarkeder som skal gi forbruker kvalitet, utvalg og mulighet til å velge variert. En av våre største supermarkeder har så mye som 20 000 varelinjer. Joker og Nærbutikken skal være nærbutikken rundt om i landet og er på mange steder hvor det ikke finnes andre dagligvarebutikker.