I NorgesGruppen har vi som mål at kundene skal være trygge på at kjøtt, melk eller egg som brukes i produkter vi selger i våre butikker, kommer fra dyr som behandles godt. Vi heier på norske bønder som tar dyrevelferd på alvor, og vi stiller tydelige krav og forventninger om god dyrevelferd til våre leverandører.
Rystende dokumentar
Det var derfor både overraskende, skuffende og vondt å se dokumentaren fra NRK Brennpunkt, Griseindustriens hemmeligheter, som ble vist sommeren 2019. Tilliten til dyrevelferden hos norske grisebønder ble satt kraftig på prøve, og vi satte umiddelbart i gang våre egne undersøkelser. Vi ville snarest mulig få fakta på bordet, og har hatt en grundig prosess med våre svinekjøttleverandører, grisebønder, Mattilsynet og fageksperter. Det er bred enighet om at norsk dyrevelferd er god, men at det er behov for tettere oppfølging og rask utbedring av forhold som kan gå på bekostning av dyrevelferden.
Tettere oppfølging og bedre dokumentasjon
Bransjens eget arbeid med det nye, nasjonale dyrevelferdsprogrammet Helsegris var allerede godt i gang da dokumentaren ble vist. I NorgesGruppen har vi innført et krav om regelmessig rapportering av status for alle grisebesetninger som leverer til våre svinekjøttleverandører. Vi har også deltatt på produsentsamlinger med flere hundre grisebønder for å understreke at den jobben bonden gjør hver dag for å sikre dyrevelferden i hver enkelt besetning er viktig for oss og våre kunder. Rapporteringen for 2019 viser at totalt 1951 besetninger leverte gris til slakting hos våre hovedleverandører. Det jobbes nå godt med å sikre dyrevelferden hos disse gjennom Helsegris og leverandørenes egen oppfølging.
– Vi er ikke i mål, men vi er trygge på at det nå er tettere oppfølging og at tiltak iverksettes raskere ved urovekkende funn. I 2020 vil vi utvide malen for oppfølging av svinekjøttleverandører og deres produsenter til andre leverandører og dyrearter, sier kvalitetsdirektør Inge Erlend Næsset i NorgesGruppen.
Overproduksjon til besvær
NorgesGruppen har jevnlig dialog gjennom året med kjøttindustrien, og da spesielt markedsregulator Nortura, for å balansere kjøttproduksjonen best mulig. Ønsket er å produsere det markedet etterspør, ikke mer og ikke mindre. Og ikke minst – at vi bruker hele dyret.
Noen ganger oppstår ekstra utfordrende «topper», slik som overskuddslageret av fryst sauekjøtt i fjor, og som NRK Matsjokket rettet søkelyset mot i 2019. Etterspørselen etter sauekjøtt økte kraftig i forbindelse med programmet. Vi solgte ti ganger mer sauekjøttprodukter enn vanlig, og lageret av sau ble tømt på kort tid. Vi har også utviklet et bredere sortiment av sauekjøtt, i tråd med økt etterspørsel blant kundene.
Det er ikke noe nytt med slike topper. De kommer med jevne mellomrom, og det er da det tette samarbeidet gjennom verdikjeden er så viktig. For 2020 har for eksempel NorgesGruppen lenge jobbet med løsninger for å møte et større produksjonsvolum av lam enn markedet etterspør. En annen del av dette arbeidet er å sikre at hele dyret blir brukt i produksjonen for å unngå matsvinn. Noen ganger er det kanskje større etterspørsel etter kjøttdeig enn fileter, og da er det viktig å tenke alternativ bruk av det resterende kjøttet.
Foto: Grøstad Gris