Morgendisen er i ferd med å lette. Sola visker effektivt vekk nattdoggen, og kyr og kalver beiter makelig på den store gressletta. Tove og Johan Bjørneby smiler og nyter synet av de flotte dyrene. – Det er godt å se at dyra trives, vårt mål er at de har det best mulig før de ender på bordet, sier ekteparet.
Tove (52) og Johan (51) driver Dyster gård i Ås utenfor Oslo, hvor en primærgeskjeft er kjøttproduksjon. 130 storfe og 50 griser er spredt over et stort område der de får leve fritt. Gården er på 500 mål jord og 500 mål skog, men i tillegg leier ekteparet jord og beitemark slik at de totalt driver 1800 dekar.
Ikke mer, men bedre
– Jeg er ingen klimaekspert, men vi mener at vi kan bidra til en mer bærekraftig kjøttproduksjon. Det er viktig å se hele produksjonssyklusen under ett, hvor vi skaper en bedre balanse i hvordan vi produserer og konsumerer kjøtt. Vårt mål er ikke at folk skal spise mer rødt kjøtt, men vi vil at forbrukeren skal spise bedre og sunnere kjøtt som er produsert med mål om et best mulig liv for dyra.
Hvordan klarer Dyster gård å få til en mer bærekraftig produksjon av rødt kjøtt?
Johan trekker fram flere viktige tiltak som handler om å sette landbrukets innsatsfaktorer inn i en helhet: – Vi fôrer blant annet med utsortert kålrot fra lokale produsenter og mask, som er et restprodukt fra lokal ølbrygging. Dette gir verdifull utnyttelse av ressurser som ellers bare ville blitt vraket. Distribusjonen av kjøttet er kortreist, og ikke minst viktig: vi dyrker gress og produserer kraftfôret selv i tråd med prinsippene for karbon agro. (Se ramme på motstående side.)
På naturens premisser
– Karbon agro er å jobbe med naturen i stedet for å «slåss» mot den. Vi etterligner faktisk naturen, og dette handler om å følge tre prinsipper; minimal jordbearbeiding, kontinuerlig plantedekke og variert vekstskifte. Vi pløyer ikke jorda, jordoverflaten er alltid dekket med vekster. For å frigjøre næringsstoffer og mineraler i jorda, trenger mikrolivet i jorda næring som de får fra vekstene som bevares på overflaten av jorda. Ved at jorda ikke pløyes og det dyrkes fangvekster blir næring tilført naturlig gjennom fotosyntese ni måneder i året, og ikke bare tre måneder som ved konvensjonell jordbearbeiding. Dette binder også CO2 i større grad. I tillegg gjødsler vi med møkk fra drøvtyggere, som er en stabil masse der nedbrytingen går saktere – og som også er med på å binde karbondioksid. Et stort pluss ved karbon agro er også at det i produksjonen brukes mye mindre diesel og kunstgjødsel, dette er bærekraftgevinst, forteller Tove og Johan engasjert.
Hvor er sammenhengen mellom karbon agro og rødt kjøtt?
– Gjennom karbon agro-prinsippet får vi et mer mangfoldig beite. Våre kyr beiter fritt på enger hvor det er en bred sammensetning av forskjellige arter og urter. Dette gir et meget godt næringsinnhold, som blant annet reduserer bruken av mineraler ved fôring – totalt sett betyr det bedre og sunnere kjøtt.
Dyster gård produserer også alt kraftfôret selv, mer kortreist blir det ikke – og Johan forteller at det heller ikke brukes langreist soya til fôr. – Og gjødselen produserer dyra på gården, understreker han.
Dyster gård selger produktene direkte fra gården, hvor kundene bestiller på forhånd. En del av produksjonen selges også gjennom MENY-butikken på Ski. – Nærheten til forbrukerne er viktig, og vårt mål er å ha en helt gjennomsiktig produksjon slik at kundene kan ha full tillit til at vi driver etter mest mulig etiske og bærekraftige prinsipper.
Tro på framtiden
– Kjøtt vil nok fortsatt være et viktig næringsmiddel, og inngår etter vår mening i et sunt og balansert kosthold. Derfor har vi stor tro på at det er behov for å produsere kjøtt også i framtiden, men det må selvfølgelig gjøres mest mulig bærekraftig.
Johan er femte generasjon Bjørneby på Dyster gård. De satser for framtiden og datteren Nathalie (26) involverer seg i gården og skal etterhvert overta driften. – Tove og jeg har ambisjon om å bygge et eget slakteri, da vil hele produksjonen skje på gården, da blir kjøttet rett og slett 100 prosent kortreist. Med eget slakteri kan vi bruke hele dyret, slik at minst mulig går til spille. Dét er også bærekraft, sier Tove og Johan Bjørneby.
Les hele saken om kjøtt og klima, samt mer om innovasjoner for et grønnere landbruk i magasinet Matnyttig her.