Flere har tatt til orde for at Norge skal bli Europas grønne batteri. Den norske kraftproduksjonen er unik der hele 98 prosent kommer fra vannkraft. I tillegg er potensialet for vindkraft stort. Til sammenligning er 13 prosent av dagens kraftproduksjon i Tyskland fra kull. Tanken er at økt produksjon og eksport av fornybar energi fra Norge vil kunne erstatte fossile energikilder og bidra til å kutte utslipp også utenfor Norges landegrenser.
– Med gode vindressurser og mye areal har vi et ansvar for å bidra, sier Merethe Dotterud Leiren, seniorforsker i Cicero.
Nå raser debatten om hvor store naturinngrep man skal tillate for å produsere fornybar energi. Klima blir satt opp mot klassisk naturvern. Motstanden mot vindturbiner i norsk natur er stor.
Et høringsforslag til besvær
På oppdrag fra Olje- og energidepartementet la Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i våres frem en rammeplan med 13 områder som egner seg til vindkraftutbygging. Det kom inn over 5.000 høringssvar fra interesseorganisasjoner, bedrifter og privatpersoner. Tilbakemeldingene var klare: Nei til vindkraft på land.
Motstanden ble til slutt så stor at NVE måtte trekke rammeplanen. Det betyr ikke at det ikke blir vindkraftutbygging. Vindkraftselskapene kan fortsatt søke konsesjon, og beslutning om utbygging må tas i hvert enkelt tilfelle.
Dotterud Leiren mener at overordnede rammer for bruk av landarealer er nødvendig, og at man må se vindkraft i sammenheng med andre inngrep i naturen.
– I fremtiden vil vi få en enda større kamp om arealene, og klimatiltak er arealkrevende. Klimaendringer påvirker biologisk mangfold, men arealinngrep er en større trussel, sier hun.
Skeptiske kommuner
Lav beskatning på vindkraft er attraktivt for investorer, men ugunstig for kommuner. Hele 49 av 59 kommuner har sagt nei til vindturbiner. Å bygge ut vindkraft for at andre europeiske land skal kunne nå sine klimamål veier ikke nok satt opp mot motstanden fra lokalbefolkningen og naturvernere.
– Folk må oppleve at konsekvensene av vindkraftprosjekter er rettferdig fordelt, og at lokalsamfunnet sitter igjen med noe, sier Dotterud Leiren.
Kilder: Fraunhofer, Aftenposten, regjeringen.no, NRK, e24.no
Foto: Getty Images
Les hele saken her.