I løpet av de siste årene har plast vekket mye engasjement i det brede lag av befolkningen, særlig etter at nyheten om Sotrahvalen med all plasten i magen kom til overflaten i januar 2017. I en undersøkelse utført av Norstat på vegne av Norad tidligere i år fremkom det at syv av ti mener plastsøppelet i havet bør være den viktigste miljøsaken i 2018, og at Norge har et spesielt ansvar. Men til tross for at hele 68 prosent (Norstat for Norad, 2018) mener at plastsøppelet i havet er vår tids største miljøtrussel, og at fire av fem gjerne kjøper frukt og grønt uten plastemballasje (Kantar TNS for Grønt Punkt Norge, 2018), så fortsetter plasten å skylles opp på de nyryddede strendene våre.

Etter hvert finner den også veien til både matfat og drikkevann, og er naturlig nok et hett tema ved middagsdiskusjonene. Et sted mellom hovedrett og dessert i de tusen hjem skal unyanserte påstander til pers og møte myter servert med høyt engasjement, eller hardkokte fakta om ferske forskningsresultater. 

Guide til å forstå plastdiskusjonen

Selv i gode venners lag kan temperaturen lett bli høy, for problemet er komplekst og det er så mange av vanene våre som må utfordres for å få til en endring som nytter.

Støter du på noen av disse plastdilemmaene kan du ta plastkunnskapen til nye høyder ved å utfordre gammelt tankegods:

Plast eller matavfall?

To tonn søppel havner på bakken daglig, bare i Oslo. Derfra finner det fort veien ut til havs med vær, vind, avløp og elver.

Hele 80 prosent av søppelet i havet kommer fra land. Det gjør plastavfall til en hovedårsak til marin forsøpling, og et av verdens raskest voksende miljøproblem.

Det er særlig plasten vi bruker når vi er på farten som er hovedsynderen og som kommer på avveie – slik som engangsartikler, sigarettstumper og sjokoladepapir – ifølge tilbakemeldinger fra oppryddingsprosjektet #5forhvalen og Naturvernforbundet.

Når det kommer til marin forsøpling, er plasten uten tvil verstingen. Men når det gjelder hva som er verst utfra klimapåvirkningen må matavfallet med i regnestykket. For per i dag ser det ut til at matkasting er et større klimaproblem, viser blant annet sluttrapporten til forskningsprosjektet ForMat. Der fremkommer det at en gjennomsnittlig nordmann årlig kaster 42,1 kg mat som kunne vært spist. Produksjonen av denne maten tilsvarer omtrent 112 kg CO₂-ekvivalenter. Denne enheten brukes i klimagassregnskap og tilsvarer den effekten en gitt mengde CO₂ har på den globale oppvarmingen over en gitt tidsperiode. Til sammenligning forbruker en nordmann i snitt 18 kg plastemballasje hvert år, ifølge Grønt Punkt-beregninger. Produksjonen av denne plasten tilsvarer om lag 42 kg CO₂-ekvivalenter.

Utfra et rent klimaperspektiv må vi derfor huske på hvor viktig det er at både plast- og matavfallet reduseres.

Plast eller papir?

Mye av plasten som brukes på mat kan byttes ut med papir. 


Det er imidlertid enkelte produkter som er helt avhengig av å være i plast inntil forskningen kommer opp med bedre alternativer. Mye frukt og grønt har nemlig opptil 96 prosent vann i seg, og må oppbevares i plast for å ikke bli skrukkete eller tørre etter bare noen få dager. Det samme gjelder ferskvarer som kjøtt og fisk, som ville hatt svært kort holdbarhet i butikken uten plastemballasjen. I tillegg fraktes mange av varene fra andre deler av verden, noe som stiller krav til hvordan de pakkes for å holde holdbarheten og hindre matsvinn i transporten.

Det er også slik at vi forventer at det finnes friske varer i butikken når vi handler. En undersøkelse viser at selv om 80 prosent av oss gjerne kjøper frukt og grønt uten plastemballasje, er det kun 9 prosent som godtar mindre friske varer i butikken. Summen av alt dette innebærer at uten plast på enkelte matvarer, ville fjellet av matavfall vokst betydelig.

Nedbrytbar eller til gjenvinning?

Nedbrytbar, bionedbrytbar eller kompostérbar plast er ulike betegnelser på plast som er ment å brytes helt eller delvis ned etter bruk. Den kan bestå av biobaserte og fossile råvarer.

Men at noe er laget av fornybare råvarer som sukkerrør, vegetabilske oljer og maisstivelse betyr ikke automatisk at produktet er nedbrytbart på en-to-tre. Og for å hindre plast på avveie er det ikke nødvendigvis en god idé å lage alternativer som skal kunne kastes i naturen. Den nedbrytbare plasten som finnes på markedet i dag brytes kun ned i egne industrielle kompostanlegg, og er ikke nødvendigvis en løsning som hindrer forsøplingen av havet. Alle typer nedbrytbar plast vil skape forsøpling og danne mikroplast i en mellomfase før plasten blir fullstendig nedbrutt. Vi har liten kunnskap om hvor lang tid det tar å bryte ned plasten hvis den havner i naturen eller i havet, eller hvilke effekter det får. Noen typer av nedbrytbar plast (kalt oxo-nedbrytbar plast) smulder bare opp til usynlige biter mikroplast. Derfor er det stor internasjonal enighet om at denne typen plast skal unngås. Den skaper også problemer for plastgjenvinningen vår, og ødelegger kvaliteten på plasten som er sortert.

Plastpose eller handlenett?

Tenk på dette før du velger pose   

En «quick fix»: Papirposer på havet eller i naturen vil etter hvert gå i oppløsning, selv om det tar tid. Men det er en kjent sak at utslippene fra papirfabrikken ikke akkurat lukter fjelluft. Under produksjonen avgir papirposene dobbelt så mye CO₂-gasser som produksjonen av plastposene, og er derfor ikke nødvendigvis et bedre alternativ i et klimaperspektiv, melder Fremtiden i våre hender.

Nedbrytbare poser/bioplastposer krever spesialresirkulering. Selv om de er basert på mais eller soya kan du altså ikke bare kaste dem på komposthaugen med epleskrottene og restene fra høstdugnaden, for disse posene krever et eget industrielt anlegg for å brytes ned. Vi vet rett og slett ikke hvor lang tid det tar å bryte ned bioplasten hvis den havner i naturen eller i havet. Det vi imidlertid vet, er at alle typer nedbrytbar plast forsøpler og danner mikroplast før den blir fullstendig nedbrutt.

For deg med god hukommelse   

Gjenbruksnett/handlenett. Forskningen er ikke helt klar i sin sak på hvor mange ganger et handlenett i bomull må brukes for at det skal være mer miljøvennlig enn plastposen. Bomullsproduksjon er nemlig også ressurskrevende og en miljøbelastning i seg selv.

Det finnes alternativer i andre materialer, men oljebaserte fibre (akryl, polyester, nylon) er også skadelige for miljøet fordi de kan føre til utslipp av mikroplast. Har du et handlenett er det flott at du benytter det, men det er bare et mer miljøvennlig alternativ om du husker å bruke det ofte!

For den ivrige gjenvinneren   

Plastposen. Både Miljødirektoratet i Norge og Fremtiden i våre hender mener plastposer ikke utgjør et forsøplingsproblem i Norge, ettersom handleposene her i stor grad blir resirkulert. Likevel havner det unektelig noen plastposer i naturen, så pass på at du tar vare på dem du bruker på riktig måte. Du trenger strengt tatt ikke å ta en helt ny plastpose hver gang du handler, heller. Ta gjerne med deg noen hjemmefra neste gang du skal i butikken.

Papir eller plast?

Om valget står mellom en engangskopp i plast eller papp er faktisk ett fett, for vi snakker pest eller kolera!

Mange tror at en pappkopp kan sendes til resirkulering som papiravfall, men den må faktisk i restavfallet. Papirkoppene har nemlig et tynt plastbelegg på innsiden. Slik er det med flere av papproduktene som er til mat og drikke som skal tas med.

Plast varer evig. Derfor er det så rart at det i så stor grad benyttes til engangsbruk, slik som i engangskopper, sugerør og plastbestikk. Det er nemlig stort sett plasten vi bruker «på farten» som kommer på avveie, og den er årsak til et globalt miljøproblem. Både i Norge og i Europa finner vi engangsbestikk, sugerør, sigarettfiltre, ballonger og bomullspinner langs strendene. Engangsartikler av plast står for en betydelig del av den marine forsøplingen. Mye av dette er helt unødvendig plastbruk, og både EU og norske myndigheter mener det er på høy tid at dette fases ut. Unngå å bruke engangsplast slik at den ikke havner på havet hverken i synlig eller usynlig form (mikroplast).

 

Visste du at ...

Handelens miljøfond (HMF)

Fondet skal støtte prosjekter som reduserer plastforsøplingen, øker plastgjenvinningen og reduserer bruken av plastbæreposer.

Alle butikker innen dagligvare- og faghandel som selger plastbæreposer til forbrukere kan være med på dette, og betale en kontingent på 50 øre per plastbærepose.

Vil du vite mer?

www.handelensmiljofond.no

#5forhvalen

Dersom 1 av 5 nordmenn plukker fem søppelting hver dag sparer vi naturen for potensielt 35 tonn søppel. Kampanjen #5forhvalen oppfordrer alle til å plukke litt søppel fra bakken hver dag, og har skapt en enkel og konkret måte å bidra til å hindre forsøpling av havet. NorgesGruppen støtter #5forhvalen og oppfordrer alle til å bli med på å rydde verdens hav.

Vil du vite mer?

www.5forhvalen.no

NorgesGruppen og plast

NorgesGruppen skal:

1. Redusere plastbruk med 20 prosent i 2025.
2. Ikke selge produkter som inneholder mikroplast.
3. Ha plastfrie alternativer til produkter som lett havner i naturen.
4. Bidra til økt materialgjenvinning ved at:

• All plast skal være lett å materialgjenvinne.
• Gjøre det enkelt for forbruker å håndtere avfall riktig.
• Øke bruken av resirkulert plast og fornybare bærekraftige råstoffer.
• Jobbe for bedre innsamling og gjenvinning.

Vil du vite mer?

Les mer om NorgesGruppens arbeid med bærekraft her. 
Les faktaark om NorgesGruppen og plast her. 

Foto: Hans-Fredrik Asbjørnsen